Debatt 30/8 – Dyrker meningsmålinger frem populisme eller ansvarlig politikk?

Politikere forholder seg nesten daglig til meningsmålinger. Fører det til populisme, spesielt før valg?

Forfatter(e)

  • Carina Riborg Holter Ipsos Norge
Get in touch

Dette var det store spørsmålet som ble reist under Virke sitt frokostmøte fredag 30/8. I panelet satt vår spesialist på politiske meningsmålinger Mads Motrøen, sammen med Kristin Clemet (leder for Civita, tidligere statsråd), Kristin Halvorsen (direktør ved Cicero, tidligere statsråd) og Martine Aurdal (debattansvarlig i Dagbladet). Frokostmøtet ble ledet av moderator og kundedirektør i Ipsos, Saera Khan. 

Det er fristende å legge stor vekt på oppsiktsvekkende resultater og overskrifter og dermed glemme viktige trender. Er media, meningsmålerne og politikerne bevisste på sitt ansvar for å skape en god debatt rundt meningsmålingene?

j
Fra venstre: Kristin Halvorsen (dl. finansminister, nå adm. dir i Cicero), Kristin Clemet (leder Civita og tidligere statsråd), Martine Aurdal (debattansvarlig Dagbladet), Mads Motrøen (ansvarlig for politiske målinger i Ipsos)

 

Et viktig premiss for å svare på dette spørsmålet, er å forstå hva meningsmålinger består av, hvordan de produseres, analyseres og brukes. Mads Motrøen innledet frokostmøtet ved å presentere de tre viktigste feilkildene ved bruk og tolkninger av meningsmålinger, henholdsvis institutter, mediehusene og befolkningen. Motrøen viste også hvordan meningsmålinger har truffet bedre og bedre over årene, og at meningsmålingenes kjente «blemmer», som Brexit og 2016-valget i USA, traff bedre enn hva offentligheten trodde.

Deretter satte Halvorsen, Clemet, Aurdal og Motrøen i gang en spennende diskusjon om hvordan politiske partier, men også befolkningen, skal forholde seg til og bruke meningsmålinger. 
Hvis meningsmålinger likevel har høy statistisk kvalitet, beskrives på korrekt måte av mediene og forstås tilstrekkelig av befolkningen, kan meningsmålinger likevel sies å gi populistiske effekter? 
Her ble det diskutert hvordan meningsmålinger påvirker opinionen, kan skape synergieffekter i befolkningen og gi grobunn til mobilisering rundt saker som miljøbevegelsen eller motstand mot bompenger. 

Motrøen poengterer likevel at «Når meningsmålinger brukes og tolkes riktig, med all usikkerhet tatt høyde for, så er det et godt verktøy for å si noe om sannsynlige utfall». Aurdal understreket også at de politiske meningsmålingene som Ipsos’ leverer til Dagbladet har vært viktig og nødvendig for deres egne politiske analyser, og at muligheten til å kunne samarbeide med og benytte seg av Ipsos’ faglige og metodiske kompetanse er svært verdifull.

I tillegg holdt Kristin Holm Jensen (rådgiver ved politisk avdeling i VIRKE, tidligere statssekretær i Høyre) et foredrag om hvordan partiet Høyre har jobbet med strategisk med kvalitative og kvantitative data og kunnskapsinnhenting for å bedre forstå sine velgergrupper. Hennes viktigste poeng var at for å lykkes politisk er det helt nødvendig å forstå sin samtid. Spesielt understreket hun betydningen av å forstå hvordan verdigrunnlag i befolkningen er forankret og endrer seg parallelt med samfunnsutviklingen. Ikke minst, påpekte hun viktigheten av å forstå at ulike segmenter er ulikt verdimessig forankret, og at politiske partier langt på vei også gjenspeiler disse forskjellene. Holm Jensen illustrerte dette med å vise til deres bruk av Norsk Monitor, som er Ipsos’ sosiokulturelle kartlegging av verdier, holdninger og normer i befolkningen. Innsikt i befolkningens verdier har hjulpet Høyre til å bedre forstå og treffe befolkningens behov, og gjøre at de hele tiden er i takt med sin samtid.

Alt i alt, et svært vellykket frokostmøte som belyste de ulike dilemmaene ved bruk og formidling av meningsmålinger, men som også illustrerte hvordan samarbeid mellom sektorene, instituttene, mediehusene og politikerne, kan resultere i bedre formidling ut til befolkningen og tilrettelegge for en mer kunnskapsbasert debatt.

Forfatter(e)

  • Carina Riborg Holter Ipsos Norge

Samfunn