Tutti uten Frutti: Når melder Senterpartiet overgang til Borgerlig side?

Etter Arbeiderpartiet la frem sitt forslag til statsbudsjett den 15. oktober har debatten gått hett, på kryss og tvers av partigrensene. Budsjettforhandlingene er den første reelle testen av Tutti-frutti-samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og støttepartiene på Rød-grønn side og kan således gi et lite frempek om samarbeidsklimaet de neste fire årene.

Finansminister Jens Stoltenberg har fått kritikk både fra støttepartiene og opposisjonspartiene for å dra på bokturne nærmest direkte etter fremleggelsen av budsjettforslaget. Senterpartiet har vært i harnisk over at gratis ferge i distriktene og sletting av studiegjeld var blitt fjernet fra budsjettet, til tross for at Jan Christian Vestre mer eller mindre direkte hadde lovet at det ville bli videreført ved en Rød-grønn valgseier. Arbeiderpartiet har reversert beslutningen og Statsminister Jonas Gahr Støre har måttet komme med en offentlig beklagelse, riktignok fremført med nokså tvetydig politikerspråk. SV-leder Kirsti Bergstø har kritisert regjeringen for å gjøre for lite for Palestina, men har også møtt kritikk i egne rekker for å gå tilbake på ultimatumet om å trekke ut Oljefondet fra en rekke israelske selskaper. 

Ipsos har i perioden 20. oktober til 2. november gjennomført en landsrepresentativ studie for å avdekke hvordan befolkningen og ulike velgergrupper synes fremtoningen til de ulike partiene på Rød-grønn side har vært. 

For hver av aktørene i Tutti-frutti-samarbeidet har vi spurt om partiet har fremstått som «urimelig» i budsjettforhandlingene. 

Rapporten kan lastes ned under. I denne artikkelen tar vi for oss fem hovedfunn, som avdekker interessante mønster og viser skillelinjene som eksisterer mellom Arbeiderparti-regjeringen og de ulike støttepartiene.

Funn #1: «Alle» er sinna på Arbeiderpartiet

45 % mener Arbeiderpartiet har fremstått urimelig i budsjettforhandlingene. Kun 16 % mener partiet i liten grad har fremstått urimelig. Velgerne til støttepartiene på Rød-grønn side er nesten like kritiske som velgergruppen til de Borgerlige partiene. Bakgrunnsdata viser at velgergruppene som i størst grad mener Arbeiderpartiet har fremstått urimelig er velgerne til Senterpartiet (68 %), FrP (64 %) og Rødt (58 %). Selv blant egne Ap-velgere er det oppsiktsvekkende nok 18 % som mener partiet har vært urimelig, mens 34 % mener partiet i liten grad har vært urimelige.

Figur 1: Andelen som mener Arbeiderpartiet har fremstått urimelig, avhengig av partipreferanse

Gitt at det er Arbeiderparti-regjeringen som kommer med første utspill i budsjettforhandlingene og velgere ofte har en tendens til å «sparke oppover», er det ikke nødvendigvis en unaturlig dynamikk at partiet tiltrekker seg kritikk på tvers av det politiske spekteret. Den er imidlertid såpass betydelig at man kan spørre seg hvor godt utgangspunktet er for videre samtaler mellom Tutti-frutti-partiene.

Funn #2: Velgere på Borgerlig side har lite sympati med de nærmeste støttepartiene til Arbeiderpartiet

Som opposisjonsparti-velgere er det ikke overraskende at velgergruppene på Borgerlig side generelt er forholdsvis negative til Arbeiderpartiets tydeligste støttespillere – SV, Rødt og MDG. Mønsteret mellom partiene underbygger på mange måter graden av «Borgerlighet», hvor FrP-velgere gjennomgående er mest kritiske, etterfulgt av Høyre-velgere. Venstre- og KrF-velgerne er gjennomgående noe mindre kritiske (se mer i rapporten som kan lastes ned under).

Funn #3: Velgere på Borgerlige side har mer sympati med Senterpartiet enn de andre støttepartiene

På mange verdispørsmål har Senterpartiet mer til felles med partiene på Borgerlig side, særlig FrP og KrF, enn de andre støttepartiene på Rød-grønn side (noe som blant annet kommer tydelig frem i Ipsos sin Kjøttkakeindeks). Etter valget har også partileder Trygve Slagsvold Vedum flørtet relativt åpenlyst med partiene til høyre i det politiske spekteret. Velgergruppene på Borgerlig-side har også mer sympati med Senterpartiet i budsjettforhandlingene, enn det velgergruppene på Rød-grønn side har. Dette gir en indikasjon på at velgerne på Borgerlig-side ikke helt avslår Senterpartiets frieri.

Figur 2: Andelen som mener Senterpartiet har fremstått urimelig, avhengig av partipreferanse

Funn #4: Senterparti-velgerne har lite sympati med de andre støttepartiene

At Senterparti-velgerne er kritiske til Arbeiderpartiets fremtoning i budsjettforhandlingene er ikke overraskende. Noe mer oppsiktsvekkende er det at de har såpass lite sympati med de andre støttepartiene på Rød-grønn side. Det er klart flere Senterparti-velgere som mener MDG, Rødt og SV fremstår urimelige i budsjettforhandlingene, enn de som mener de har rimelige krav ovenfor Arbeiderpartiet. Det gir en indikasjon på at Senterparti-velgerne i mindre grad enn velgerne til de andre støttepartiene føler et sterkt og gjensidig Tutti-frutti verdifellesskap.

Forklaring: Figuren under viser andelen som i høy grad mener partiet har fremstått urimelig, minus andelen som mener partiet i liten grad har fremstått urimelig, avhengig av egen partipreferanse. Dette nettotallet gir altså en indikasjon på hvor stor støtte inn i budsjettforhandlingene hvert enkelt parti har hos velgergruppen til de andre partiene i Tutti-frutti-samarbeidet.

Figur 3: Netto-differanse i andel som synes partiet har fremstått urimelig, avhengig av partipreferanse

Funn #5: De andre velgergruppene på Rød-grønn side er også nokså lunkne til Senterpartiet

Som Figur 3 viser har velgergruppene til SV, Rødt og MDG betydelig mindre sympati med Senterpartiet i budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet, enn de har seg imellom. SV, Rødt og MDG fremstår som forente i sin kritikk mot regjeringen og som å aktivt heie på hverandre når det gjelder å få gjennomslag i de kommende forhandlingene. I et budsjettspill hvor noen må tape mer enn andre, synes velgergruppene til SV, Rødt og MDG å være enige i at det helst bør være Senterpartiet.

Konklusjon

Hvis Tutti-frutti var en avdeling i en norsk barnehage, ville Arbeiderpartiet vært den fremoverlente ledertypen som har passet på å rive til seg den beste leken på starten av dagen. SV, Rødt og MDG de tre bestevennene som harmdirrende insisterer på verdien av å dele. Senterpartiet står litt i bakgrunnen og vurderer sterkt å stikke over gangen til den andre avdelingen – Blåbær – hvor alle de kule opposisjonsbarna leker.

Tiden vil vise om Tutti-frutti-gjengen klarer å finne en minnelig løsning. Og hvor lenge den vil være minnelig.

Last ned full rapport under.

Om undersøkelsen: Undersøkelsen er gjennomført i uke 43 og 44, på Ipsos sin webbuss, mot et landsrepresentativt utvalg (n=1061). Feilmargin +/- 3 prosentpoeng gitt 95 % konfidensintervall på totalnivå. Feilmarginer på nedbrytninger vist i rapporten ligger på siste side av rapporten.

Photo by Patrick Fore on Unsplash