1,5 grunner for at det blir regjeringsskifte, 1,5 grunner for at det ikke blir det

På startstreken av valgkampen 2025 er det store spørsmålet: Blir Jonas Gahr Støres regjering sittende, eller blir det regjeringsskifte?

Basert på data fra Norsk Monitor har vi sett på hva som kjennetegner det politiske klimaet før regjeringsskiftene som har skjedd etter årtusenskiftet. Kan det gi et frempek om hva som kommer til å skje i september i år?

Totalt seks Stortingsvalg har blitt avholdt i denne perioden. I fire tilfeller har det blitt regjeringsskifte:

•  2001 Bondevik 2-regjeringen blir valgt inn (KrF, V, H)
•  2005 Stoltenberg 2-regjeringen blir valgt inn (Ap, SV, Sp)
• 2013 Solberg-regjeringen blir valgt inn (H, FrP)
•  2021 Støre-regjeringen blir valgt inn (Ap, Sp)

I to tilfeller har sittende regjering blitt gjenvalgt:

•  2009 Stoltenberg 2-regjeringen blir gjenvalgt
• 2017 Solberg-regjeringen blir gjenvalgt

Det er tre kjennetegn som går igjen forut for valgene hvor det blir regjeringsskifte, som vi ikke finner i tilfellene hvor det blir gjenvalg.

1. Den partipolitiske blokken til den sittende regjeringen taper troverdighet på tvers av viktige partipolitiske saker.
2. Den partipolitiske blokken som ikke sitter i regjering, vinner troverdighet på tvers av viktige partipolitiske saker.
3. Den oppfattede differensieringen mellom de partipolitiske blokkene er høy og økende.

For de som er nysgjerrige på selve analysen er den beskrevet i mer detalj senere. La oss først se på hvordan situasjonen er før Stortingsvalget i 2025, når det gjelder disse forutsetningene for et regjeringsskifte.

Regjeringspartiene og de andre rødgrønne partiene har tapt troverdighet.

På tvers av de 42 politiske sakene vi måler i Norsk Monitor har de rødgrønne (sett under ett) tapt i snitt 12,4 prosentpoeng troverdighet. Verst går det ut over regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som går tilbake drøyt 5 prosentpoeng hver, men også SV og Rødt har en netto nedgang i troverdighet. Særlig har man tapt troverdighet på viktige saker som næringsutvikling, helsepolitikk, eldreomsorg og skolepolitikk.

Kilde: Norsk Monitor

Dette er den største samlede tilbakegangen for en sittende partipolitisk blokk vi har målt før valgene etter årtusenskiftet. Det er altså helt tydelig at Jonas Gahr Støre og resten av den rødgrønne partipolitiske blokka går inn i valgkampen med kraftig motvind.

Men…

De blågrønne partiene har bare i svært moderat grad økt sin troverdighet.

De blågrønne (Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre) har moderat fremgang på de 42 politiske sakene vi måler i Norsk Monitor, hvor de i snitt har vunnet 3,8 prosentpoeng. Høyre står så godt som stille, mens både Fremskrittspartiet og Venstre går svakt frem. Det er særlig på ideologiske saker som å redusere statlig innblanding og minske det offentlige byråkratiet at den blågrønne blokka går frem, noe også på helsepolitikk og eldreomsorg.

Kilde: Norsk Monitor

Motvinden inn i valgkampen på rødgrønn side er altså betydelig sterkere, enn medvinden på blågrønn side. Høyre og Fremskrittspartiet vant i 2013 på en svakere økning i troverdighet, så den moderate fremgangen vi ser nå kan potensielt likevel være nok.

Men…

Differensieringen mellom de partipolitiske blokkene er på et lavt og synkende nivå

Vi måler partipolitisk differensiering ved å se på hvor stor avstand i troverdigheten det er mellom de rødgrønne og de blågrønne politiske partiene på de 42 politiske sakene målt i Norsk Monitor. Etter årtusenskiftet har det aldri tidligere vært lavere (opplevd) differensiering mellom rødgrønn og blågrønn side. Differensieringen er også synkende.

Kilde: Norsk Monitor

Kan den politiske differensieringen øke i løpet av valgkampen? Det er naturlig å anta at partifrontene blir tydeligere i løpet av en valgkamp. Men ved regjeringsskiftene både i 2021 og 2013 hadde differensieringen imidlertid fått bygget seg opp over flere år og gjennom et mellomliggende kommunevalg. I 2005 økte differensieringen kraftig i valgåret isolert sett, men da var også differensieringen i utgangspunktet på et mye høyere nivå enn det vi ser i dag.

Blir det regjeringsskifte i september 2025?

De blågrønne partiene nyter åpenbart godt av motvinden på rødgrønn side. For blågrønn side holder det imidlertid ikke å være mindre dårlig enn motstanderne.

Hvis vi antar at alle tre forutsetninger beskrevet over må være til stede for at det skal bli et regjeringsskifte har de blågrønne partiene en jobb å gjøre i valgkampen. For det første må de vinne troverdighet på viktige partipolitiske saker, for det andre må de overbevise om at de er et tydelig alternativ til den sittende regjeringen. De må øke den opplevde forskjellen mellom seg og de rødgrønne regjeringspartiene.

Fram mot valget i 2021 vant Arbeiderpartiet og Senterpartiet sterk troverdighet på to saker – bedre forholdene til de fattigste i Norge og styrke det lokale selvstyre. Dette er også to av de i utgangspunktet mest polariserende sakene i den politiske diskursen. På blågrønn side har tradisjonelt graden av statlig styring, skattepolitikk og innvandring vært de mest differensierende sakene. Er dette vinnersaker i 2025?

Kilde: Norsk Monitor

Om analysen

Norsk Monitor er det største og lengstlevende samfunnsstudiet i Norge, som har blitt gjennomført annethvert år siden 1985. Feltarbeidet gjennomføres i løpet av ca. 6-8 måneder, med oppstart rett i etterkant av Stortings- eller lokalvalget.

Siden starten på 2000-tallet har Norsk Monitor innehold et batteri med påstander om partienes troverdighet på viktige politiske saker. Dette batteriet har utviklet seg over tid og inneholder fra og med siste runde 42 politiske saker.

I denne analysen har vi sett særlig på resultatene fra målingen i forkant av Stortingsvalgene. Det vi si resultatene fra feltarbeidsrundene som avsluttes et drøyt år før valget. Mye kan skje i løpet av en valgkamp, men som analysene viser synes mye av forutsetningene å være lagt allerede året før valget.

I analysene definerer vi blågrønn side som partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, rødgrønn side som partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti, Rødt, MDG og KrF. Det har til tider vært usikkerhet knyttet til sentrumspartienes blokktilknytning, men det gir likevel analytisk mening med denne inndelingen, siden disse partienes utvikling på viktige saker i stor grad synes å henge sammen. Dette er også grunnen til at vi ser på utviklingen til hele blokken, ikke bare partiene i den til enhver tid sittende regjering.

For å si noe om den totale politiske troverdigheten til de to blokkene summerer vi troverdigheten hvert av partiene i blokken har på tvers av enkeltpåstandene. For å si noe om den politiske differensieringen mellom de to blokkene summerer vi differansen i troverdighet de to blokkene imellom på tvers av enkeltpåstandene.

Photo by Marco Süssi on Unsplash