Earth Day 2021: Gjenbruk, hjemmekontor og unngå matsvinn er en del av løsningen for nordmenn

Hva er vi villig til å gjøre for å bedre miljøet og hvordan har koronapandemien påvirket miljøengasjementet. Her er resultater fra en ny undersøkelse i Norge og i 30 andre land.

Hva skjer med klima når restriksjonene pga. Covid-19 fjernes?

Covid-19 har påvirket og begrenset folks adferd på områder som har relativt stor betydning på miljøet, slik som flyreiser, arbeidsreiser, å handle bare for moro skyld, etc. Et spørsmål er da hva som vil skje når restriksjonene fjernes? Vil denne adferden gå tilbake til og bli mindre miljøvennlig enn den var før pandemien? Våre resultater viser at i hovedsak forventer ikke befolkningen at dette skal skje. Det samme gjelder også for Norge.
Våre undersøkelser viser at noen av adferdsendringene som har skjedd i løpet av pandemien trolig vil vare også etter at pandemien er over. 

  • I Norge forventer 24% at de vil gjøre mer for å unngå å kaste mat enn hva tilfellet var før pandemien. Tilsvarende globale tall er 39%.
  • Omtrent 2 av 10 i Norge (18%) mot en tredjedel globalt forventer å bevege seg mer rundt med sykkel eller til fots i stedet for bil enn de gjorde før pandemien.
  • 34% globalt og 21% i Norge sier de oftere vil kjøpe kun det de virkelig trenger fremfor å handle for moro skyld. 
  • 23% nordmenn sier de vil jobbe mer hjemmefra enn hva de gjorde før pandemien. Her er tilsvarende globale tall 31%.

Hvilke konkrete tiltak er vi forberedt på å gjøre for miljøet?

Globalt ser vi få tegn på at befolkningen vil øke sin innsats i favør av mer miljøvennlig adferd. Sammenlignet med 2020 (rett før coronapandemien ble erklært av WHO) og 2014 ser vi globalt kun mindre endringer i forventet atferd.
Anne Sørbråten i Ipsos Norge kommenterer de norske resultater:

I den norske befolkning står gjenbruk sterkt, og samtidig er vi opptatt av å redusere mengden emballasje. Resirkulering føler vi oss allerede gode på.

 

  • Å unngå unødvendig emballasje er det flest nevner at de vil gjøre for å forbedre miljøet både globalt og i Norge. Globalt sier 58% at de vil gjøre dette, og tilsvarende tall for Norge er 46%.
  • Gjenbrukstanken er til stede. Hele 44% av den norske befolkningen oppgir at de vil unngå å kjøpe nye varer og heller reparere eller kjøpe brukt. Hele 53% sier det samme i den globale undersøkelsen.
  • Av de områdene vi har dekket inn ser vi at befolkningen globalt er minst villig til å gjøre endringer i kostholdet. Globalt sier 39% at de helt sikkert eller sannsynligvis vil redusere forbruket av meierivarer, mens 43% sier de vil spise mindre kjøtt. I Norge oppgir 20% at de vil spise mindre meieriprodukter og 28% at de vil spise mindre kjøtt.
  • Globalt sier 45% at de vil unngå flyreiser, mens tilsvarende tall for Norge er 26%.
  • På et område som resirkulering av plast, papir og glass oppgir hele 58% i den norske befolkning at de allerede gjør så mye de kan, men likevel sier 33% at de forventer å resirkulere mer. Tilsvarende tall globalt (resirkulere mer) er 49%.

Hvordan skal vi håndtere klimaendringene?

I den nye globale studie utført online i 30 land, viser at kun 31% er enige i at deres lands regjering har en klar plan for hvordan myndigheter, bedrifter og befolkningen sammen skal håndtere klimaendringene. 34% er uenige i dette.
Samtidig føler befolkningen et ansvar. 72% av innbyggerne i de 30 land vi har intervjuet, er enige i at hvis vi ikke agerer nå for å bekjempe klimaendringene så svikter vi den kommende generasjonen. Globalt sier 68% at hvis bedriftene ikke tar aksjon for å bekjempe klimaendringene svikter de sine ansatte og kunder, og tilsvarende sier 65% at hvis ikke myndighetene bekjemper klimaendringene så svikter de sine innbyggere.


Blant de viktigste funnene er:

  • Globalt tror kun 31% at deres eget land har en plan på plass for hvordan myndigheter, bedrifter og befolkningen sammen skal bekjempe klimaendringene. Noen land skiller seg klart ut og vi kan merke oss at USA scorer lavt med kun 18% som er enige.
  • I land som har forpliktet seg til å oppnå null-utslipp innen en viss dato er ikke befolkningen mer enige i at myndighetene har en klar plan for dette.
  • I ett år som har vært preget av mange prioriteringer, ser vi kun en reduksjon på 3 prosentpoeng til 65% i andelen som mener at hvis myndighetene ikke agerer nå, vil de svikte sine innbyggere. Miljø er altså fremdeles et meget viktig tema.
  • Meningene er derimot delte om hvorvidt det å bekjempe klimaendringer skal prioriteres når økonomien skal gjenoppbygges etter Covid-19. Globalt er 36% enige i at miljøspørsmål ikke skal prioriteres i den økonomiske gjenoppbyggingen, men omtrent like mange (35%) er uenige i dette.
     

Mer innsikt om Energi & Miljø

Samfunn