Femte kartlegging: Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

Ipsos og Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra KS for femte år på rad utført en nasjonal kartlegging av omfang og innretning av kommuners egenfinansiering/subsidiering av fastlegeordningen.

Vi anslår at 287 av landets 356 kommuner (81 %) subsidierer fastlegeordningen utover den ordinære fastlegeordningen (hovedmodellen). Subsidiering forekommer oftere blant mellomsentrale og mellomstore kommuner. 
Ved egenfinansiering/subsidierer yter kommunene bidrag på en annen måte enn gjennom fastlegeordningens hovedmodell. Dette kan være kombinasjonsløsninger der kommunen beholder basistilskudd mot at den drifter f.eks. kontorlokaler, hjelpepersonell, utstyr, IT-støtte mv. («null-avtale»), fastlønnsdrift eller andre ordninger. Slike løsninger kan gi merkostnader for kommunene. 
Gjennom utredningen er det kartlagt at majoriteten (81 %) av kommunene som subsidierer fastlegeordningen har merkostnader knyttet til dette. Vi estimerer de samlede merkostnadene for kommunesektoren til 813 millioner kroner i 2021. Til sammenligning estimerte vi tilsvarende merkostnader til 591 millioner kroner i 2020 og til 378 millioner kroner ved vår første kartlegging som gjaldt for 2017. Estimatene baserer seg på rapporterte merkostnader fra surveyene, og er på den bakgrunn beheftet med usikkerhet. Som andel av kommunenes kostnader til basistilskudd og utjamningstilskudd ved finansiering av fastlegeordningen i 2021 (3,4 milliarder kroner), utgjør de estimerte merkostnadene 24 %. Tilsvarende andel var 19 % i 2020 og 15 % i 2017. 
Blant kommunene som pr. nå ikke subsidierer fastlegeordningen, vurderer rundt 6 av 10 at de i fremtiden vil måtte gjøre det, forutsatt at ordningen fortsetter som i dag. Dette gir en pekepinn på kommunenes «tilstrømning» til subsidieringsløsninger. 
Alt i alt vurderer vi som ved de foregående kartleggingene at subsidiering av fastlegeordningen forekommer hyppig, og at innsatsen utgjør en ikke-ubetydelig kostnad for kommune-Norge. Vi har også avdekket at kommunenes hyppigste formål med alternative subsidieringstilbud er å rekruttere og beholde fastleger over tid. Dette understøtter konklusjonene fra de foregående kartleggingene (2018-2021) om at fastlegeordningens hovedmodell ikke gir tilstrekkelige insentiver for fastlegene til å la seg rekruttere og bli i stillingene sine over tid på tvers av kommuner. Vi estimerer også at kommunenes merkostnader ved subsidiering av fastlegeordningen har økt over tid.
Les mer på KS.no

Kontakt oss ved kontaktskjema under. 

Forfatter

Related news

  • Bilde av lommebok
    Samfunn Undersøkelse

    Rapport og data: Forventningsundersøkelsen for Norges Bank 4. kvartal 2025

    Rapport og data fra Forventningsundersøkelsen for Norges Bank 4. kvartal 2025 / Report and data from the Expectations Survey for Norges Bank Q4 2025 (Norwegian article incl. links in English)
  • Bilde av lommebok
    Samfunn Pressemelding

    Pressemelding: Forventningsundersøkelsen for Norges Bank 4. kvartal 2025

    Hovedresultater fra Forventningsundersøkelsen for Norges Bank 4. kvartal 2025 / Main Results of the Expectations Survey for Norges Bank Q4 2025
  • Tutti-frutti multi-coloured candy
    Politikk Undersøkelse

    Tutti uten Frutti: Når melder Senterpartiet overgang til Borgerlig side?

    En ny Ipsos-studie viser at velgergruppene til støttepartiene på Rød-grønn side er sterkt kritisk til Arbeiderpartiets fremtoning i de innledende budsjettforhandlingene. Studien viser også tydelig at Senterpartiet er «the odd man out» i Tutti-frutti-samarbeidet, hvor det er lite gjensidig sympati med de andre støttepartiene. Velgere på Borgerlig side har på sin side større sympati med Senterpartiet enn de andre støttepartiene. Døren synes således å være på gløtt for en overgang til Borgerlig side for Senterpartiet, i hvert fall hvis det var opp til velgerne.