Mer enn 7 av 10 nordmenn frykter en ny verdenskrig i løpet av de neste 25 årene

Ukraina-krigen, inflasjon, pandemi, populisme og handelskrig – 2020-årene har så langt vært preget av politisk ustabilitet, uro og store omveltninger globalt.

I den anledning har Ipsos gjennomført en global undersøkelse på tvers av 30 land, deriblant Norge, for å få innsikt i hva folk mener om ulike situasjoner i verdenspolitikken. I Norge har 1000 personer¹ i den norske befolkningen over 18 år blitt intervjuet.

Resultatene viser at en stor andel nordmenn er bekymret for verdenspolitikken. 7 av 10 nordmenn oppgir at de tror vi i løpet av de neste 25 årene kan møte en ny verdenskonflikt som involverer supermakter, lignende første og andre verdenskrig. Nordmenn vurderer trusselen for en ny verdenskrig som like stor som det globale gjennomsnittet², men plasserer seg i gjennomsnitt under India (82 prosent), USA (76 prosent) og Canada (75 prosent) og over Sverige (62 prosent), Tyskland (59 prosent) og Japan (52 prosent).

Som respons på dette mener over 8 av 10 nordmenn at regjeringen må bruke mer penger på landets forsvar. Her ligger Norge godt over det globale gjennomsnittet på 62 prosent. Kun i India (85 prosent) og Polen (84 prosent) er det flere som mener at regjeringen må bruke mer penger på landets forsvar. Blant Norges nærmeste allierte er det færre som mener det samme, fra Storbritannia (68 prosent), Sverige (67 prosent), Canada (64 prosent), USA (61 prosent) til Tyskland (60 prosent). De landene der lavest andel svarer at de vil at regjeringen bruker mer penger på landets forsvar, er Ungarn (43 prosent) og Italia (41 prosent).

7 av 10 mener at Ukraina-krigen utgjør en betydelig trussel mot Norge

Det er særlig Ukraina-krigen og dens innvirkninger på økonomien, som har preget samfunnet og politikken i europeiske land siden 2022. Krigen setter også sitt preg på den norske befolkningen.

Et stort flertall av respondentene (70 prosent) mener at krigen i Ukraina utgjør en betydelig trussel mot Norge. Dette er signifikant flere enn det globale gjennomsnittet på 61 prosent. Norge ligger i den øvre enden av skalaen sammen med Polen (82 prosent), India (79 prosent), Japan (77 prosent), Nederland (74 prosent) og Tyskland (71 prosent). I nabolandet vårt Sverige svarer kun 64 prosent det samme. På den nedre enden av skalaen ligger mer perifere land som Mexico (49 prosent), New Zealand (49 prosent), Chile (47 prosent) og Argentina (27 prosent).

Selv om det finnes et stort flertall som mener at krigen i Ukraina utgjør en betydelig trussel mot Norge, mener 1 av 4 at problemene i Ukraina ikke angår Norge og at vi ikke burde blande oss inn. Når vi ser per kjønn og alder, så ser vi at det er særlig menn (27 prosent) og de unge mellom 18-29 år (42 prosent) som mener at problemene i Ukraina ikke angår Norge.

Globalt mener 48 prosent at problemene i Ukraina ikke angår deres land. Land med høyest andel som mener dette er India (82 prosent), Thailand (76 prosent) og Ungarn (71 prosent) Vi finner også store andeler i flere vestlige land, som f.eks. USA (49 prosent), Belgia (45 prosent) og Tyskland (44 prosent). Norge plasserer seg helt nederst bak Sverige (26 prosent) og Japan (24 prosent).

Flertallet mener at Norge burde fokusere mer på hjemmebane

Gitt utfordringene i verdenspolitikken, spurte vi nordmenn om Norge i større grad skulle involvere seg i verdenspolitikken, eller om at landet må fokusere mer på hjemmebane.

83 prosent av de norske respondentene mener at Norge bør samarbeide med andre land for å oppnå globale mål, selv om vi ikke alltid får akkurat det vi ønsker. På en annen side sier 72 prosent at Norge må fokusere mindre på verden og mer på hjemmebane, gitt de økonomiske utfordringene Norge står overfor i dag. Det er de unge som i størst grad mener at Norge burde fokusere mer på hjemmebane. I aldersgruppen 18-29 år svarer 75 prosent dette, mot 64 prosent blant de over 60 år.

Den tilsynelatende motstridende holdningen nordmenn har når det gjelder samarbeid med andre land og fokus på hjemmebane, er ikke nødvendigvis er en selvmotsigelse. Det kan heller være et uttrykk for at nordmenn ser verdien av internasjonalt samarbeid samtidig som de ønsker å prioritere nasjonale interesser. 

I tillegg kan det være flere faktorer som kan virke inn. Vi finner for eksempel et overveldende flertall (86 prosent) som mener at Norge er et godt eksempel på et demokrati. Norges demokratiske styresett kan føre til at mange nordmenn (71 prosent) føler et ansvar for å være en moralsk leder i verden som eksempel for andre land å følge.

Flertallet positive til Norges vestlige allierte, men de unge er mest kritiske

På spørsmålet om hvilke land som vil ha positiv eller negativ innflytelse på verdenspolitikken, havner Norge på toppen av listen blant de norske respondentene. 9 av 10 nordmenn mener at Norge vil ha en positiv innflytelse. Deretter følger Canada (85 prosent), Tyskland (82 prosent), Frankrike (71 prosent) og Storbritannia (71 prosent).

Når det gjelder synet på USA, er nordmenn delte. I overkant av halvparten (53 prosent) mener at USA vil ha en positiv innflytelse, mens 47 prosent mener at landet vil ha en negativ innflytelse. Vi ser at menn er mer positive til USA enn kvinner, med hhv. 60 prosent mot 46 prosent. Samtidig ser vi at aldersgruppen 40-59 år er de mest kritiske til USA (46 prosent), mens de over 60 år er mest positive (61 prosent). De unge er delt midten i synet på USA (50 prosent på hver side). En mulig forklaring på nordmenns delte syn på USA er at et flertall tviler på at USA vil fortsette å være den mest pålitelige lederen for demokratiske nasjoner. Over halvparten (55 prosent) av de norske respondentene oppgir dette.

Mot resten av landene har nordmenn et mer negativt inntrykk. 61 prosent tror at India vil ha en negativ innflytelse, mens tilsvarende andel for Israel er 75 prosent. Enda dårligere ut kommer Kina (77 prosent), Saudi-Arabia (81 prosent) og Iran (86 prosent). Helt på bunnen havner Russland som 89 prosent tror kommer til å ha negativ innflytelse på verdenspolitikken.
Vi ser imidlertid tydelige generasjonsforskjeller i vurderingen av også disse landene. De unge vurderer Norges tradisjonelle vestlige allierte stort sett positivt, men det er også en større andel som er mer kritiske sammenlignet med de over 60 år. Samtidig vurderer de unge de mer omstridte landene mer positive enn de eldre. Både Kina (39 prosent), Israel (35 prosent), Saudi-Arabia (35 prosent), Iran (34 prosent) og Russland (29 prosent) kommer bedre ut blant de unge enn i hele befolkningen.

 ¹ Respondentene er rekruttert fra Ipsos eget panel. Panelet er demografisk representativt for den norske befolkningen på kjønn, alder og geografi/landsdel. Det er skjevheter på sosioøkonomiske variabler som utdanning og inntekt. 
 ² Det globale landsgjennomsnittet (The 'Global Country Average') reflekterer gjennomsnittlig resultat for alle landene hvor undersøkelsen ble gjennomført. Det er ikke justert etter befolkningstall for hvert land, og er ikke ment å representere et totalresultat

Om undersøkelsen

Artikkelen baserer seg på en global studie Ipsos har gjennomført i 30 land. Ipsos i Norge har stilt de samme spørsmålene til et representativt utvalg av den norske befolkningen på kjønn, alder og geografi.

Ipsos Norge har stilt spørsmål på sin webomnibus i uke 41 og 42 i 2023, til et representativt utvalg av befolkningen på 1105 respondenter (18 år +). 

Den globale studien er gjennomført via Ipsos Global Advisor webomnibus i perioden 22. september til 6. oktober 2023. Det er innhentet svar fra totalt 23,220 personer i alderen 18-74 år i 30 land. Klikk her for den globale rapporten.