Udemokratiske demonstranter, eller...?

Politisk kvarter på NRK Radio hadde i dag (6.11.26) en interessant debatt mellom Simen Velle (FrP) og Frøya Skjold Sjursæther (MDG). Bakteppet er de siste ukenes demonstrasjoner i Frankrike og andre Europeiske land. Og nærmere hjemme, demonstrasjonene mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden, hvor Sjursæther har tilbudt å betale boten Natur og Ungdom-lederen fikk for å ha blitt fjernet av politiet.

Hovedargumentet til Simen Velle er at det er bedre måter å få politisk gjennomslag enn å demonstrere. At man heller bør kanalisere engasjementet sitt i politiske partier og andre demokratiske kanaler. Velle omtaler det som en litt vel enkel løsning å gå ut i gatene for å demonstrere, snarere enn å engasjere seg i lokalpolitikken og lide seg gjennom lange kvelder med politisk diskusjon og sur kaffe i lokale partilag.

Med dette argumentet tegner Velle et bilde av demonstranter som bevisst stiller seg på utsiden av vanlige demokratiske prosesser. En gruppe som ikke har vilje til å benytte vanlige demokratiske prosesser til å fremme sitt synspunkt og påvirke politiske beslutningsprosesser. Implisitt en gruppe som er farlig for demokratiet?

Men hva vet vi egentlig om de som demonstrerer? Utgjør de en eksistensiell fare for demokratiet?

Med utgangspunkt i Ipsos Norsk Monitor, Norges største og lengstlevende samfunnsstudie, har vi et faktagrunnlag for å si noe om denne gruppen og hvordan den skiller seg fra resten av befolkningen.

Omlag 15 % av befolkningen oppgir å ha deltatt i en demonstrasjon/aksjon eller lignende for å fremme en bestemt politisk sak. Denne andelen har ligget stabilt siden 2022, når dette spørsmålet ble stilt for første gang.

Bildet som tegnes hvis man sammenligner demonstratene (n=1507) med ikke-demonstratene (n=8794), gir liten støtte for narrativet om udemokratiske demonstranter:

• Demonstratene hadde like høy valgdeltakelse ved Stortingsvalget i 2025 som ikke-demonstratene.
• En noe høyere andel blant demonstratene oppgir at de «helt sikkert» vil stemme ved neste Stortingsvalg (97 % mot 95 % for ikke-demonstrantene).
• Demonstrantene er betydelig mer interessert i politkk, 87 % oppgir å være ganske eller meget interessert i politikk, mot 66 % blant ikke-demonstratene.
• Demonstratene er marginalt mer fornøyd med hvordan demokratiet fungerer i Norge enn ikke-demonstratene (87 % mot 85 %).
• Demonstrantene har noe høyere tillit til Stortinget enn ikke-demonstrantene (78 % mot 70 %).
• Demonstrantene har noe høyere tillit til Regjeringen enn ikke-demonstratene (70 % mot 65 %).

Det er lite ved dette som antyder at demonstrantene ikke gidder å engasjere seg i demokratiet, eller at de ugjør en anti-demokratisk, undergravende kraft i samfunnet. Kanskje snarere tvert imot egentlig.

Det som imidlertid er tydelig, er at demonstrantene i veldig liten grad er å finne i den typiske velgergruppen til Fremskrittspartiet.

• Kun 3 % av Fremskrittspartiets velgere har deltatt i en demonstrasjon, mot 14 % for MDG, 17 % for Ap, 19 % for Rødt og 24 % for SV.
• Demonstrantene bor i større grad i sentrale eller nest-mest sentrale kommuner (58 % mot 45 % for ikke-demonstrantene).
• Demonstrantene har i snitt høyere utdannelse (38 % har minst mastergradsutdannelse eller tilsvarende, mot 28 % for ikke-demonstrantene).
• Demonstrantene jobber i større grad i offentlig sektor (37 % mot 30 % for ikke-demonstrantene).

Alt dette tyder på at demonstranter i liten grad utgjør en trussel mot demokratiet. De engasjerer seg faktisk mer i demokratiske prosesser enn snittet av befolkningen. At de har lavere terskel for også å delta i demonstrasjoner handler kanskje mest om at de er over snittet interessert i politikk og samfunnsliv.

Konkusjon: Det er veldig liten grunn for å frykte en nihilistisk horde i norske gater som bare er ute på bøll. Det store flertallet av demonstranter er gode sosialdemokrater i bunn.
 

Bilde av Maciej Prus på Pexels