Norsk seniorpolitisk barometer 2022

Presentasjonen av årets resultater fra den yrkesaktive befolkning ble gjort i forbindelse med SSP' Forskningskonferansen 2022 onsdag 9. november 2022.
Kari Folkenborg i Ipsos presenterte de ferske resultatene fra Norsk seniorpolitisk barometer 2022 på Senter for seniorpolitikks forskningskonferanse der 220 personer fulgte konferansen fra salen, mens rundt 250 fulgte den digitalt. Ipsos har på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk gjennomført Norsk seniorpolitisk barometer siden 2003. Undersøkelsen er i år gjennomført for 20. gang av Ipsos. 

Utvalgte hovedresultater:

• Stadig høyest arbeidsglede blant seniorene. Rundt 2 av 3 yrkesaktive gleder seg alltid til å gå på jobb. Av disse er det fortsatt yrkesaktive over 60 år som ligger høyest, 75 % av yrkesaktive over 60 år gleder seg alltid til å gå på jobb og topper listen over alderskategorier med høy arbeidsglede. Det kan være et uttrykk for at de over 60 år fungerer godt i jobben. Det kan også være en seleksjonseffekt knyttet til de eldste som er i arbeid. Dette kan være en gruppe som arbeider lengre nettopp fordi de opplever høy arbeidsglede. 
• Flere gleder seg til å tre ut av arbeidslivet. Samlet sett er det en større andel yrkesaktive som gleder seg litt eller mye, til å tre helt ut av arbeidslivet i 2022, sammenliknet med 2020. Økningen er på 6 prosentpoeng, fra 36 % til 41 %.  Over halvparten av yngre seniorer (50-59 år) gleder seg til å tre ut av arbeidslivet. Dette innebærer en økning fra 44 % i 2020 til 51 % i 2022.  Blant de de over 60 år er andelen som gleder seg til å gå av med pensjon 38 %, som innebærer en nedgang på 6 prosentpoeng for denne aldersgruppen, fra 2020 til 2022. Flere gleder seg til pensjonisttilværelsen, men dette gjelder i liten grad de yrkesaktive over 60 år. Når det gjelder bransjer, er det yrkesaktive innen samferdsel/transport/post/tele, sammen med hotell/restaurant/servering og bank/forsikring/finans, som i størst grad gleder seg til å tre helt ut av arbeidslivet.  I motsatt ende av skalaen finner vi jordbruk / skogbruk / fiske og forretningsmessig tjenesteyting.
• Slakk nedgang i alder for ønsket pensjonsavgang de siste fem årene. Selv om en større andel yrkesaktive gleder seg til å tre helt ut av arbeidslivet, ser ikke dette ut til å virke inn på oppgitt ønsket gjennomsnittlig avgangsalder. I år er den på 65,3 år, som er omtrent den samme ønskede avgangsalder som i 2020 (65,2 år).
  Det var en økende trend i denne alderen frem mot 2015. Deretter har det vært en slakk nedgang fra 66,2 år (2015) til 65,3 år (2022). I år oppgir de yrkesaktive i gjennomsnitt at de kan tenke seg å tre ut av arbeidslivet over 4 år senere enn i 2003. 
• 8 av 10 yrkesaktive oppgir at de alltid eller av og til blir sliten av jobben. Denne andelen har holdt seg stabil over flere år, og over 60 år er imidlertid de som i størst grad oppgir at de «aldri» eller «sjelden» blir sliten av jobben (29 %). Det er kun mindre forskjeller mellom de andre alderskategoriene. Det er særlig innen bransjer med fysisk krevende arbeid som varehandel/butikk, helsevesen/sosialomsorg og jordbruk/skogbruk fiske, at de yrkesaktive oppgir å bli noe mer sliten av jobben, Det er imidlertid innen bransjen undervisning/forskning, de yrkesaktive i størst grad oppgir at de alltid eller av og til blir sliten av jobben (87 % mot gjennomsnittet på 80 %).
• Godt arbeidsmiljø, gode kolleger og at jobben bidrar til økt livskvalitet er stadig viktigst for å fortsette i arbeid. Vi finner små forskjeller i hva som er viktig for å fortsette å arbeide etter at retten til pensjon inntrer for de over og de under 62 år. For de over 62 år er det litt viktigere at jobben bidrar til at de føler seg nyttig i samfunnet for å fortsette i arbeid etter rett til pensjon.
• Mer bruk av digitale verktøy etter koronapandemien. Nytt av året er spørsmålet i barometeret om opplevde endringer i arbeidslivet etter koronapandemien. For majoriteten av den yrkesaktive befolkningen er arbeidssituasjonen tilbake til slik det var før. Unntaket er bruk av digitale verktøy. Her oppgir 61 % at de opplever mer bruk av digitale verktøy nå, sammenliknet med før pandemien.
• Samtidig opplever halvparten av de yrkesaktive at yngre arbeidstakere foretrekkes når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres, de over 60 år i mindre grad. Barometeret viser at dette er en utbredt forskjellsbehandling over tid og dette kan representere en viktig utfordring når vi ser at majoriteten av de yrkesaktive opplever mer bruk av digitale verktøy i arbeidet, etter pandemien. 

Om Senter for seniorpolitikk og undersøkelsen

Senter for seniorpolitikk har som samfunnsoppdrag å fremskaffe, utvikle og formidle kunnskap og erfaringer som stimulerer til at virksomheter har et seniorperspektiv i egen personalpolitikk og ledelse, og at flere seniorer arbeider lenger. Senteret er eid av 30 organisasjoner i arbeidslivet i tillegg til studiesteder og forskningsinstitusjoner, og ble etablert i 1969.

Gjennom barometeret kartlegges oppfatninger og holdninger til seniorer og andre seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet i den yrkesaktive delen av befolkningen. Barometerets tall baserer seg på 3005 telefonintervju med et landsrepresentativt utvalg av yrkesaktive over 16 år.