Politisk barometer - August 2022: Regjeringspartiene har tapt nesten 1 av 3 velgere siden valget

Svekket regjering

Ipsos’ politiske barometer for august viser at regjeringspartiene har mistet nesten 1 av 3 velgere siden valget i fjor. Av regjeringspartiene er det Senterpartiet som har tapt flest velgere. Denne måneden får Senterpartiet 5.7 %, opp 1 prosentpoeng fra forrige måling i juli. Dette er en nedgang på hele 7.8 prosentpoeng siden valget i fjor. Partiets oppslutning har med andre ord blitt mer enn halvert på under ett år. Arbeiderpartiet får denne måneden 21.6 %, ned 1.5 prosentpoeng fra forrige måling i juni, og ned 4.7 prosentpoeng siden valget i fjor. Til sammen fikk regjeringspartiene en oppslutning på 39.8 % ved valget i fjor, men får denne måneden 27.3 %. Dette gir en nedgang på 12.5 prosentpoeng i oppslutning, og tilsvarer nesten 1 av 3 velgere.

Denne måneden ser vi at Høyres oppslutning på 27.2 % er nesten like stor som regjeringspartienes samlede oppslutning på 27.3 %. Høyres oppslutning denne måneden gir en endring på +0.4 prosentpoeng fra juni, og +6.8 prosentpoeng fra valget i fjor. Høyre er dermed det største partiet på Ipsos’ politisk barometer denne måneden, noe de også har vært siden desember 2021. Høyres oppslutning denne måneden er nesten like stor som regjeringspartienes samlede oppslutning på 27.3 %. Fremskrittspartiet har også vokst siden valget i fjor. Denne måneden får partiet 15.1 %, en endring på +0.3 prosentpoeng fra forrige måling i juni, og en økning på 3.5 prosentpoeng siden valget i fjor. 
Regjeringens samarbeidspartner, SV, går ned fra forrige måling, fra 9.0 % i juni til 7.4 % denne måneden. Resultatet denne måneden tilsvarer en endring på -0.2 prosentpoeng fra valgresultatet i fjor.

Blant småpartiene er det Rødt som er det største partiet. Rødt får denne måneden 7.4 %, og er dermed like store som SV. Partiet har gjennomgående ligget over sperregrensen på Ipsos’ målinger siden valget i fjor. Denne måneden er MDG under sperregrensen med en oppslutning på 3.5 %. Dette er tilsvarende resultat de fikk på målingen i juni, og -0.4 prosentpoeng fra valgresultatet på 3.9 % i fjor. Siden valget i fjor har partiet vært over sperregrensen på 3 av 10 Ipsos-målinger, sist i mai i år. 

I likhet med MDG, er også Krf under sperregrensen denne måneden med en oppslutning på 3.8 %. Dette er tilsvarende oppslutning partiet fikk ved valget i fjor, og en endring på +0.2 prosentpoeng fra forrige måling i juni. Siden valget har Krf kun vært over sperregrensen én gang på Ipsos’ målinger, i oktober 2021 da de fikk 4.0 %. Venstre fikk denne måneden 4.2 % og er med det over sperregrensen. Partiet har vært over sperregrensen på alle Ipsos’ målinger siden valget i fjor, med unntak av én. Oppslutningen tilsvarer en endring på +0.2 prosentpoeng fra forrige måling, og en endring på -0.4 prosentpoeng fra valget i fjor.

Borgerlig flertall på Stortinget

Hadde Ipsos’ politiske barometer for august vært valgresultatet, hadde det gitt flertall til borgerlig side. Til sammen får de fire borgerlige partiene 88 mandater, 20 flere mandater enn de har i dag. Av partiene er det Høyre og Frp som øker mest. Høyre ville fått 48 mandater, 12 flere enn de har i dag; Frp ville fått 30 mandater, 9 flere enn de har i dag, Venstre ville fått 7 mandater, 1 færre enn de har i dag, mens Krf ville fått 3 mandater, like mange som de har i dag. Til sammen får Høyre og Frp 78 mandater, og er dermed kun 7 mandater unna flertall alene. Dette betyr at dersom partiene ble enige seg imellom, kunne Høyre, Frp og Venstre sammen dannet en flertallsregjering uten Krf.

Regjeringspartienes velgerflukt siden valget ville gitt et tydelig utslag på mandatfordelingen på Stortinget. Vi ser at en samlet venstreside, inkludert Rødt og MDG, ville tapt flertallet på Stortinget. Ved valget i fjor fikk venstresiden til sammen 100 mandater, men dersom denne målingen hadde vært valgresultatet, ville venstresiden fått 81 mandater. Dette er 4 mandater unna flertall. Her ser vi med andre ord en forflytning av det politiske tyngdepunktet på Stortinget fra venstre til høyre, under ett år etter Stortingsvalget.

Dagens mindretallsregjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet får denne måneden 54 mandater, 22 færre mandater enn de fikk ved valget i fjor. Dette skyldes hovedsakelig Senterpartiets nedgang i oppslutning. Partiet ville med denne målingen fått 10 mandater, 18 færre enn de har i dag, og Arbeiderpartiet ville fått 44 mandater, 4 færre enn de har i dag. Samarbeidspartner SV mister også 1 mandat, fra 8 mandater som de har på Stortinget i dag til 7 mandater denne måneden. Regjeringskonstellasjonen får dermed 66 mandater til sammen, en nedgang på 23 mandater fra hva de har i dag, og 19 mandater unna flertall på Stortinget.

For opposisjonspartiene på venstresiden ser vi at Rødt ville styrket sin posisjon på Stortinget. Dersom denne målingen var valgresultatet ville partiet fått 13 mandater, 5 flere enn de har i dag. MDG ville fått 2 mandater, 1 færre enn de har i dag.