Politisk barometer - Oktober 2022: Historisk bunnotering for Arbeiderpartiet

Dårligste måling for Arbeiderpartiet på 45 år

Ipsos’ Politiske barometer for oktober viser en historisk dårlig måling for Arbeiderpartiet på 18.1 %. Ipsos har gjennomført politiske meningsmålinger i Norge siden desember 1976, og har aldri før målt Arbeiderpartiet under 19 %.

Grafen nedenfor viser Arbeiderpartiets oppslutning på Ipsos’ politiske barometer oktober måned hvert år fra 1977 til 2022. Her ser vi at Arbeiderpartiet hadde en nedgang ned på 19-tallet i oktober 2002 under Bondevik II regjeringen, hvor partiet fikk 19.3 %. Partiet har på en annen side aldri hatt en så dårlig oppslutning mens de har sittet i posisjon.

Denne måneden gikk Arbeiderpartiet tilbake med 1.3 prosentpoeng fra forrige måling på 19.4 %. Videre ser vi at regjeringspartner, Senterpartiet, også går tilbake fra forrige måling. Denne måneden får Sp 6.9 %, tilbake 0.9 prosentpoeng fra forrige måling på 7.7 %.

Regjeringens samarbeidspartner, SV, går frem med 3.9 prosentpoeng, fra 6.3 % forrige måned til 10.1 % denne måneden. Endringen er statistisk signifikant, og er deres sterkeste måling siden før valget i 2021.

Til venstre for SV, går Rødt på en annen side tilbake fra 8.4 % forrige måned, til 6.4 % denne måneden. MDG kommer over sperregrensen for første gang siden mai med 4.9 %. Det tilsvarer en økning på 1.6 prosentpoeng fra forrige måling på 3.4 %. Dette er MDGs sterkeste måling siden august 2021. 

På borgerlig side fortsetter Høyre veksten, og får denne måneden en oppslutning på 29.3 %. Dette er den sterkeste målingen Høyre har gjort på Ipsos’ politiske barometer siden august 2014. Det tilsvarer en økning på 1.1 prosentpoeng fra forrige måned, og en økning på 8.9 prosentpoeng fra valget i fjor.

Frp går tilbake med 2.4 prosentpoeng fra forrige måned på 15.5 %, til 13.1 % denne måneden. Videre ser vi at verken Krf eller Venstre kommer over sperregrensen. Krf går frem fra forrige måling med 1 prosentpoeng, fra 2.7 % til 3.7 %. Partiet har siden valget kun vært over sperregrensen én gang på Ipsos’ politiske barometer. Dette var i oktober i fjor, da partiet fikk 4.0 %, og kom dermed akkurat over. Venstre går tilbake med 0.3 prosentpoeng fra forrige måling. Da fikk partiet 4.1 %, men får denne måneden 3.8 % som sender dem under sperregrensen.

Sperregrensematematikk gir venstresiden flertall

På tross av at begge regjeringspartiene gjør en dårlig måling denne måneden, holder venstresiden på flertallet takket være partiene som står utenfor regjering. Dersom denne målingen hadde vært valgresultatet ville Arbeiderpartiet fått 35 mandater, 13 færre enn de har i dag. Senterpartiet ville fått 13 mandater, under halvparten av de 28 mandatene de har i dag. Til sammen ville regjeringspartiene fått 48 mandater. Regjeringspartner SV ville fått 18 mandater, 5 flere enn de har i dag. Til sammen ville ikke partiene hatt 66 mandater, 19 mandater unna flertall, og 23 færre enn de har i dag. Denne målingen ville gitt Rødt 12 mandater, 4 flere enn de har i dag. I tillegg ville MDG fått 9 mandater, 6 flere enn de har i dag, fordi partiene denne måneden kom over sperregrensen.

Videre ser vi at MDGs ferd til oversiden av sperregrensen er avgjørende for at venstresiden får flertall. Samtidig kom både Krf og Venstre under sperregrensen, som tipper sperregrensematematikken i venstresidens favør. Totalt, inkludert MDG, får venstresiden 87 mandater. Dersom MDG hadde kommer under sperregrensen og endt med 3 mandater slik de har i dag, ville venstresiden mistet flertallet med 4 mandater.

Dersom denne målingen hadde vært valgresultatet, ville Høyre stått for nesten 2 av 3 av mandatene på borgerlig side. Borgerlig side ville fått 82 mandater, hvorav 53 av disse ville vært fra Høyre. Dette tilsvarer hele 17 flere mandater enn de har i dag. Frp ville fått 23 mandater, 2 flere enn de har i dag. Fordi Venstre kommer under sperregrensen denne måneden, ville de fått 3 mandater, 5 færre enn de har i dag. Krf ville fått like mange mandater som de har i dag, nemlig 3.