Sterk vilje til å akseptere nye retningslinjer som oppmuntrer til bærekraftig teknologiadopsjon

En ny undersøkelse på tvers av 34 land med over 22 500 respondenter som ser på innbyggerstøtte til politikk for å hjelpe til med å takle klimaendringer, fremhever at de som bruker insentiver, rabatter og andre tilvarende virkemidler er mer populære enn beskatning eller reduserte valgmuligheter.

Hovedfunn

• Som en følge av økende bevissthet om klimaendringer, er et gjennomsnitt på nesten 7 av 10 (68 %) innbyggere i de 34 landene villige til å akseptere nye retningslinjer som oppmuntrer til bærekraftig teknologiadopsjon.
• Innen mobilitet har en politikk som gir mer veiplass til fotgjengere og syklister støtte fra halvparten (49 %) av de som ble spurt globalt, men i Indonesia sier tre fjerdedeler (75 %) av innbyggerne at de vil støtte dette på bekostning av plass til bilister. Høye nivåer av støtte sees også i Peru (71 %), Mexico (70 %) og Thailand (67 %). Støtten er betydelig lavere i Canada og USA (34 %), Australia (32 %) og Japan (28 %).
• Skatt på visse matvarer for å takle klimaendringer er et upopulært alternativ. Globalt er det å ha en høyere skatt på rødt kjøtt og meieriprodukter motarbeidet av 4 av 10 (40 %) og bare 1 av 3 (29 %) sier de vil støtte politikken.
• Når det gjelder hvem sitt ansvar det er å utdanne offentligheten om klimaendringer, er ansvaret rett og slett plassert hos offentlige departementer og valgte embetsmenn (59 %). Selv om det er bemerkelsesverdige meningsforskjeller når man ser på individuelle land som Kina, Colombia, Peru, Saudi-Arabia, Canada, Frankrike, Storbritannia og Spania.

Politisk støtte varierer etter emne og region

Den mest populære politikken, med et gjennomsnitt på nesten 7 av 10 (68 %) innbyggere i de 34 undersøkte landene som sa at de ville støtte den, var at offentlige utgifter til subsidier skulle gjøre miljøvennlige teknologier billigere (f.eks. solcellepaneler, elektriske kjøretøyer) .

Mer enn halvparten (et globalt gjennomsnitt på 59 %) vil også støtte å endre produktpriser for å gjøre miljøvennlige produkter billigere (omvendt miljøskadelige produkter dyrere).

• Land med høyest støttenivå er Indonesia (74 %), Mexico (72 %), Colombia og Chile (begge 71 %).

Å gi insentiver for å investere i grønne finansielle produkter og tjenester (f.eks. pensjoner) får også sterk støtte globalt (59 %).

• Denne politikken er imidlertid mindre populær i flere europeiske land, USA (48 %) og Canada (48 %).

Å gi mer veiplass til fotgjengere og syklister på bekostning av bilistene er den fjerde mest populære politikken globalt (49 %).

Et gjennomsnitt på ca. 2 av 5 innbyggere globalt vil støtte politikken om å beskatte mer miljøskadelige reiser (39 %), kreve at alle matbutikker tilbyr veganske alternativer (37 %) og forby bensin-/gass- og dieseldrevne kjøretøyer fra sentrale områder i byer og tettsteder for å skape kjøretøyfrie soner (37 %).

• Motstanden mot denne politikken øker merkbart med en fjerdedel til en tredjedel av innbyggerne globalt som sier at de vil være imot dem (henholdsvis 30 %, 24 % og 31 %).

To av fem innbyggere globalt ville motsette seg politikk for høyere skatter på rødt kjøtt og meieriprodukter (40 %) og høyere skatter på ikke-fornybare energikilder som gass og olje til oppvarming og matlaging (42 %) som mindre enn en tredjedel (29 %) sier at de vil støtte begge retningslinjene.

Hvem sitt ansvar er det å lære opp publikum?

Ipsos observerte at mangel på handling fra innbyggere til å engasjere seg i og endre atferd mot å ha et mindre karbonavtrykk ofte er drevet mer av mangel på forståelse enn av mangel på vilje/intensjon (dvs. gapet mellom tro og sannhet kalt believe-true gap). Dette indikerer behovet for bedre opplæring av innbyggerne.

Det er bemerkelsesverdig enighet på globalt nivå om at ansvaret for å lære opp befolkningen om klimaendringer ligger hos offentlige avdelinger og statsråd/valgte embetsmenn (59 %). Litt over 4 av 10 mener det er lokale myndigheters ansvar, og litt over en tredjedel (34 %) vil vurdere nyhetsmedier som ansvarlige. Deretter forskere (27%), skoler (24%), næringsliv (20%) og miljøforkjempere/aktivistgrupper (19%).

Landsvariasjoner

• I Kina (68 %) og Colombia (53 %) anses det høyeste nivået av ansvar for å opplyse befolkning om klimaendringer å ligge hos lokale myndigheter (mot globalt gjennomsnitt på 43 %).
• I Peru (58 %) og Saudi-Arabia (43 %) antyder innbyggerne at media har det største ansvaret for å drive befolkningsopplysning om klimaendringer (mot et globalt gjennomsnitt på 34 %).
• Forskere kommer på fjerde plass når det gjelder ansvar for klimaopplysning basert på det globale gjennomsnittet (27 %), men er nummer to i Canada (40 %), Frankrike (35 %) og Storbritannia (35 %).
• Spania skiller seg ut med innbyggere som velger skoler (37 %) som ansvarlige for klimaopplysning kontra et globalt gjennomsnitt på 24 %.

Om studiet

Dette er resultatene av en undersøkelse i 34 land utført av Ipsos på online plattformen Global Advisor. Ipsos intervjuet et internasjonalt utvalg av 22 528 voksne i alderen 18–74 år i USA, Canada, Irland, Israel, Malaysia, Sør-Afrika og Tyrkia, 20–74 i Thailand, 21–74 i Indonesia og Singapore og 16–74 i alle andre land mellom 26. august og 9. september 2022.