Syv av ti i 34 land støtter globale regler for å stoppe plastforurensning

Forbrukere globalt mener det er viktig for en slik traktat å innlemme fem sentrale tiltak for å takle plastforurensning: forby unødvendig engangsplast, forby plasttyper som ikke lett kan resirkuleres, ha regler som gjør produsenter og forhandlere ansvarlige for å redusere, gjenbruke og resirkulering av plastemballasje, har globale regler som krever at alle nye plastprodukter skal inneholde resirkulert plast og krever merking av plastprodukter slik at det er klart hvordan man ansvarlig sorterer dem for gjenbruk, resirkulering eller deponering.

Gjennomsnittlig 70 % av mennesker i 34 land støtter en traktat som skaper globale regler for regjeringer for å få slutt på plastforurensning, ifølge Ipsos rapporten Global attitudes towards a plastic pollution treaty.

Undersøkelsen ble utført i samarbeid med Plastic Free Foundation og WWF, og ble utført blant 23.029 voksne under 75 år i 34 land via Ipsos’ Global Advisor online ptlatform.

FNs miljøforsamling (United Nations Environmental Assembly - UNEA) har forpliktet seg til en internasjonalt bindende traktat for å bekjempe plastforurensning innen 2024. Detaljene og omfanget av en slik traktat er ennå ikke definert.

Syv av 10 støtter en traktat som setter globale regler

Støtten til en traktat som oppretter globale regler for regjeringer for å få slutt på plastforurensning er høyest i Latin-Amerika (77 %) og Europa (72 %), og lavest i Nord-Amerika (60 %). Det høyeste nivået av støtte for en slik traktat sees i Peru og Colombia (begge 81 %), mens støtten er lavest i Japan (48 %) og USA (58 %).

Ipsos Australia Public Affairs Director, Stuart Clark, sier: “Vår forrige undersøkelse viste at nitti prosent av menneskene i de undersøkte landene støtter en internasjonal traktat om å stoppe plastforurensning. Denne nye forskningen fremhever sterk støtte for at alle land godtar det samme settet med globale regler."

Støtte til et omfattende sett med tiltak for å takle plastforurensning

Undersøkelsen avslører også at forbrukere globalt mener det er viktig for traktaten å innlemme fem ulike tiltak for å takle plastforurensning.

Stuart Clark sier: “Disse høye nivåene av støtte for tiltak som går utover forbud til å inkludere utvidet produsentansvar og tydelig merking av produkter viser at det er et sterkt ønske om at land skal samarbeide for å implementere et omfattende sett med regler i en global traktat.”

  • Klare flertall i hvert land som er undersøkt, og et globalt gjennomsnitt på 75 %, mener at det er viktig med globale regler for å forby unødvendig engangsplast. Nok en gang viser Latin-Amerika det høyeste nivået av støtte med (81 %), fulgt av Europa (74 %). På landnivå har Mexico det høyeste nivået av støtte for globale regler for å forby unødvendig plast med 87 %, fulgt av Colombia (85 %), Peru, Chile og Sør-Korea (alle 82 %). Igjen har Japan den laveste støtten for en traktat som forbyr unødvendig plast (54 %), fulgt av Israel (60 %), Sverige og USA (begge 63 %).
  • Flertallet av mennesker i de 34 undersøkte landene mener det er viktig å ha globale regler for å forby plasttyper som ikke lett kan resirkuleres, med et globalt gjennomsnitt på 77 %. Latin-Amerika la igjen størst vekt på å forby slik plast som ikke lett kan resirkuleres (84 %), etterfulgt av APAC-land (75 %). De spurte i Nord-Amerika (71 %) og G-7-land (72 %) la minst vekt på et slikt forbud. For hvert land la Colombia høyest vekt på å forby plast som ikke enkelt kan resirkuleres med 88 %, fulgt av Peru (87 %), Mexico og Chile (begge 86 %). Nok en gang la Japan minst vekt på et slikt forbud med 53 %, fulgt av Sverige og Israel (69 %).
  • Flertallet på tvers av de undersøkte landene mener at det er viktig for en traktat å ha regler som gjør produsenter og forhandlere ansvarlige for å redusere, gjenbruke og resirkulere plastemballasje, med et globalt gjennomsnitt på 78 %. Latin-Amerika har høyest støtte for slike regler (83 %), mens G-7-landene og Nord-Amerika har lavest (begge 73 %). Sør-Afrika og Mexico legger størst vekt på å gjøre produsenter og forhandlere ansvarlige for å redusere, gjenbruke og resirkulere plastemballasje (begge 86 %). Japan la minst vekt på dette (56 %), etterfulgt av Polen (69 %).
  • I tillegg mener klare flertall at det er viktig med globale regler som krever at alle nye plastprodukter skal inneholde resirkulert plast, med et globalt gjennomsnitt på 76 %. Det høyeste nivået av opplevd betydning av slike regler er sett i Latin-Amerika (83 %), mens det laveste er i G-7-landene (71 %). Etter land anses slike regler som krever at alle nye plastprodukter skal inneholde resirkulert plast som viktigst i Mexico (87 %), Sør-Afrika (85 %) og Peru (85 %). Nok en gang er slike regler minst viktige i Japan (52 %), etterfulgt av Sverige (65 %) og Saudi-Arabia (68 %).
  • Et klart flertall mener også at det er viktig å kreve merking av plastprodukter slik at det er tydelig hvordan man på en ansvarlig måte sorterer dem for gjenbruk, resirkulering eller deponering, med et globalt gjennomsnitt på 77 %. Det høyeste nivået av oppfattet betydning for regler om slik merking er i Latin-Amerika (84 %) og APAC-land (78 %), mens det laveste er blant G-7-landene og Nord-Amerika (begge 74 %). Globale regler for slik merking er viktigst i Colombia og Peru (begge 88 %), og minst viktig i Japan (63 %) og Sverige (67 %).

Om studie

Dette er resultatene av en undersøkelse i 34 land utført av Ipsos på online plattformen Global Advisor. Ipsos intervjuet totalt 23.029 voksne i alderen 18–74 år i USA, Canada, Irland, Israel, Malaysia, Sør-Afrika og Tyrkia, 20–74 i Thailand, 21–74 i Indonesia og Singapore, og 16–74 i 24 andre markeder mellom fredag ​​26. august og fredag ​​9. september 2022. 50 % av prøven fra Sør-Afrika ble samlet inn mellom 30. september og 7. oktober 2022.

Mer innsikt om Energi & Miljø

Samfunn