KI har blitt en del av hverdagen: halvparten av unge søker personlige råd fra KI
Lanseringen av ChatGPT i november 2022 markerte en av de raskeste teknologiadopsjonene noensinne. Kunstig intelligens (KI) hadde da allerede vært et forskningsfelt i flere tiår, men det var først etter gjennombruddet i utviklingen av moderne språkmodeller i 2018 og fremveksten av ChatGPT at teknologien for alvor ble en del av folks hverdag.
På bare fem dager fikk ChatGPT én million brukere, og etter kun to måneder hadde den passert anslagsvis 100 millioner månedlige aktive brukere. Ifølge analytikere i UBS gjorde dette ChatGPT til den raskest voksende forbrukerapplikasjonen i historien. Til sammenligning brukte TikTok rundt ni måneder på å nå 100 millioner brukere, mens Instagram trengte om lag to og et halvt år for å oppnå det samme.
I lys av denne utviklingen introduserte Ipsos et dedikert dypdykk i bruken av KI i SoMe Tracker i 3. kvartal 2023. Dataene våre viser en bemerkelsesverdig vekst i nordmenns bruk av KI. Ukentlig bruk av KI-chatboter har nesten firedoblet seg på mindre enn tre år, fra 15 prosent i 3. kvartal 2023 til 58 prosent i 2. kvartal 2026. Det er de unge som er driveren for denne utviklingen. I aldersgruppen 18-29 år har andelen som bruker KI-chatboter ukentlig, økt fra 32 prosent til 80 prosent i samme periode. Selv om bruken av KI-chatboter er høyest blant de yngste, har også eldre aldersgrupper i stadig større grad tatt teknologien i bruk. I aldersgruppen 50–59 år har andelen økt fra 7 til 56 prosent, mens den blant personer over 60 år har økt fra 5 til 38 prosent.
Dersom vi kun ser på daglig bruk, oppgir én av tre nordmenn at de bruker KI-chatboter hver eneste dag. Blant de yngste brukerne øker andelen til én av to. Med andre ord har KI beveget seg forbi hysteriet og blitt en naturlig del av hverdagen for mange nordmenn, både på jobb og privat. Fra å svare på spørsmål og finne på ideer til å hjelpe med studier, arbeidsoppgaver og daglige beslutninger, blir KI i økende grad en digital assistent som mange stoler på.
På bakgrunn av denne utviklingen har vi valgt å se nærmere på hvordan nordmenn bruker KI-chatboter i dag, og hvilke holdninger de har til denne raskt voksende teknologien.
ChatGPT er den klart mest populære KI-modellen
Resultatene viser at KI-markedet i Norge er svært konsentrert rundt én aktør. Over halvparten av befolkningen (53 prosent) bruker ChatGPT ukentlig. Nummer to, Google Gemini, brukes av 25 prosent, altså mindre enn halvparten av ChatGPTs nivå. På tredjeplassen følger Microsoft Copilot med 20 prosent. Claude, Perplexity og DeepSeek fremstår som nisjeaktører med betydelig lavere utbredelse.
KI-markedet fremstår som tredelt. ChatGPT er den klart dominerende aktøren og den eneste modellen som har bred utbredelse på tvers av kjønn og alder. Google Gemini og Microsoft Copilot er de største utfordrerne, mens Claude, Perplexity og DeepSeek ser ut til å brukes av mer teknologisk interesserte og avanserte brukere.
Våre tall tyder på at kjønnsforskjellene i mindre grad handler om hvorvidt man bruker KI, og i større grad om hvilke KI-modeller man velger å bruke. Mens ukentlig bruk av markedslederen ChatGPT er tilnærmet lik blant menn og kvinner, er bruken av alle øvrige plattformer høyere blant menn. Forskjellene blir dessuten større jo mindre plattformene er. Menn ser derfor ut til å være mer tilbøyelige til å utforske alternative modeller utover ChatGPT.
Som med annen ny teknologi er det de yngste som raskest tar KI-chatboter i bruk. Det er derfor ikke overraskende at bruken er høyest blant de yngste og lavest blant de eldste aldersgruppene. Samtidig varierer aldersforskjellene mellom de ulike plattformene. I aldersgruppen 18–29 år bruker 80 prosent ChatGPT ukentlig, mot 39 prosent blant personer over 60 år. Mens flere av nisjeaktørene er nærmest fraværende i de eldste aldersgruppene, holder Google Gemini og Microsoft Copilot seg relativt godt på tvers av alder. Dette kan skyldes at plattformene ofte er integrert i arbeidsplassens digitale verktøy og systemer.
Når kjønn og alder ses i sammenheng, fremstår unge menn som den viktigste drivkraften bak veksten til de mindre KI-aktørene. Bruken av Claude (35 prosent), DeepSeek (27 prosent) og Perplexity (22 prosent) er betydelig høyere blant unge menn enn blant unge kvinner. Snapchat my AI skiller seg ut ved å ha relativt jevn bruk mellom unge menn og unge kvinner, noe som sannsynligvis skyldes KI-modellens sterke forankring i Snapchats eksisterende brukerbase.
Halvparten av unge søker personlige råd fra KI
Høy bruk er én ting, men minst like interessant er hva nordmenn faktisk bruker KI til.
Ifølge våre tall brukes KI oftest til å tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter. 40 prosent oppgir dette som et av sine bruksområder. Nesten like mange (39 prosent) bruker KI som støtte til skriving og kommunikasjon. Hver tredje (32 prosent) benytter KI for råd i personlige situasjoner eller beslutninger, mens 28 prosent bruker teknologien til språklæring og oversettelse. Omtrent hver fjerde (24 prosent) bruker KI til matinspirasjon og måltidsplanlegging eller for råd knyttet til helse og psykisk helse.
Det er relativt få forskjeller mellom menn og kvinner, men kvinner bruker KI oftere enn menn til matinspirasjon og måltidsplanlegging (29 prosent mot 19 prosent). Kvinner oppsøker også i større grad råd om helse og psykisk helse gjennom KI, med hhv. 28 prosent mot 20 prosent blant menn.
De yngste skiller seg ut ved at de oftest bruker KI til råd om personlige situasjoner eller beslutninger. Nesten halvparten (48 prosent) oppgir dette, mot 20 prosent blant personer over 60 år. De unge bruker også KI i større grad til hjelp med skriving og kommunikasjon (46 prosent), matinspirasjon og måltidsplanlegging (33 prosent) samt råd om helse og psykisk helse (32 prosent).
Større mistillit til KI når man tar viktige beslutninger
At mange unge bruker KI til råd om personlige situasjoner og spørsmål knyttet til helse og psykisk helse, henger tett sammen med diskusjonen om hvorvidt man kan stole på KI når man tar viktige beslutninger i livet. Eksempelvis viser flere studier at unge foretrekker KI når de lurer på noe om psykisk helse. Samtidig advarer forskere, helsepersonell og ungdomsorganisasjoner mot at unge søker hjelp hos KI-chatboter.
De yngste er den aldersgruppen som i størst grad bruker KI til råd om personlige situasjoner og beslutninger, noe som også gjenspeiles i tilliten til teknologien. 41 prosent av de yngste oppgir at de stoler på KI når de tar viktige beslutninger, mot 32 prosent som ikke stoler på KI. I alle andre aldersgrupper er mistilliten større enn tilliten. Blant personer over 60 år oppgir kun 12 prosent at de stoler på KI, mens 50 prosent svarer at de ikke stoler på KI.
Totalt sett overveier mistilliten til KI når man tar viktige beslutninger i livet. Kun 21 prosent har svært stor eller ganske stor tillit til KI, mens mer enn dobbelt så mange (44 prosent) har liten eller ingen tillit til KI. Ytterligere 28 prosent svarer verken eller.
Funnene om tillit til KI ved viktige beslutninger støttes også av data fra Norsk Monitor. 2 av 3 nordmenn har liten eller ingen tiltro til nyheter og informasjon fra kunstig intelligens, og 6 av 10 forbinder bruk av åpne KI-løsninger på nettet med noe eller høy risiko.
Samlet sett viser resultatene at KI ikke er en forbigående trend, men en transformativ teknologi som fundamentalt endrer måtene folk innhenter informasjon, løser problemer og tar beslutninger på. Etter hvert som bruken fortsetter å øke, vil det bli stadig viktigere for organisasjoner å forstå hvordan forbrukere bruker og oppfatter KI dersom de ønsker å forbli relevante i et raskt utviklende digitalt landskap.
Bli abonnent på Ipsos SoMe Tracker og få tilgang til eksklusiv innsikt, kvartalsvise dypdykk og ekspertanalyser av trendene som former fremtiden for KI, medier og sosiale medier i Norge. Ligg i forkant av utviklingen – ikke bak.
Mer informasjon om Ipsos SoMe tracker her.
Norsk Monitor er Norges største samfunnsundersøkelse som har blitt gjennomført annethvert år siden 1985 og byr på tidsseriedata som strekker seg over 40 år. Med omkring 3.500 respondenter som svarer på 3.000 ulike spørsmål, er Norsk Monitor et unikt verktøy for organisasjoner, bedrifter og institusjoner som ønsker å forstå norsk samfunnsliv så bredt som mulig, og store endringer som utspiller seg over flere tiår.
