Landet som ble innadvendt

Rundt 90 deltakere møtte opp på Kulturhuset i Oslo for å høre resultatene fra undersøkelsen som har fulgt nordmenn siden 1985. Etter presentasjonen fulgte en engasjert paneldebatt med Kristin Clemet (Civita), Torbjørn Røe Isaksen (E24) og Axel Fjeldavli (Agenda), ledet av Eirik Ekrann, administrerende direktør i Ipsos.

Et tydelig verdiskifte hos Gen Z

Trenden mot mer tradisjonelle verdier, som ble identifisert i 2024, har fortsatt i 2026, og forsterket seg. Orienteringen mot private løsninger i økonomien styrkes, mens verdier som patriotisme, konformitet og religiøs tilhørighet har fått større fotfeste. Det som kanskje overrasker mest, er at utviklingen er sterkest blant menn og de under 40. Et hyggelig funn er at de yngste føler på mindre håpløshet for fremtiden.

Prosjektleder for Norsk Monitor, Lars Erik Lie, presenterte funnene, og kunne fortelle at generasjonskløften mer eller mindre har blitt borte.

De unge har den sterkeste dreiningen i retning av tradisjonelle verdier, og skiller seg ut fra andre aldersgrupper med orientering bort fra tekno-optimisme og mot religion og gudstro.

– Lars Erik Lie, prosjektleder Norsk Monitor, Ipsos

Frykt for krig og negative til innvandring

Blant de mest markante funnene er den voldsomme økningen i andelen nordmenn som mener styrking av forsvaret er den viktigste politiske saken. Det er nå den nest viktigste enkeltsaken etter styrking av helsevesenet, og økningen henger tydelig sammen med at frykten for krig har økt betraktelig siden 2022.

Skepsisen mot innvandring og det flerkulturelle øker, mens fokuset på sosial utjevning og klimakamp fortsetter å synke. Utrygghet for vold og kriminalitet er på vei opp.

I paneldebatten ble nordmenns endrede prioriteringer satt under lupen. Kristin Clemet, daglig leder i Civita, har fulgt Norsk Monitor siden 80-tallet og bet seg spesielt merke i at dagens unge nå er mindre pessimistiske til egen økonomi, helse og fremtid enn tidligere. Det til tross for at frykten for krig er stor blant de yngste.
 

Det skulle bare mangle at frykten for krig er stor, også blant de unge. Det er mer krig i verden, og de ser ikke ut til å la seg løse med mekling.  

– Kristin Clemet, daglig leder, Civita
 

Ja til atomkraft og tro på egen økonomi  

Etter at tilfredsheten med egen økonomi falt fra 2022 til 2024, er nordmenn nå tilbake på nivået fra fire år siden. Langt flere vurderer de økonomiske utsiktene som positive og tilfredsheten med materiell levestandard har økt.
 

Egenvurdert helse har blitt betraktelig bedre, økningen er særlig stor blant de yngste. Unge mellom 15 og 24 år rapporterer i langt mindre grad om mentale plager enn i 2024.
 

På energisiden fortsetter atomkraftpreferansen å øke kraftig. Støtten til vindkraft faller og andelen som ønsker å redusere oljeutvinning synker. Stadig færre er villige til å betale mer skatter og avgifter for å løse miljøproblemer, men det private miljøengasjementet er stabilt.

Magne Flemmen, professor ved UiO og fagansvarlig for Norsk Monitor, pekte i sitt foredrag på at polariseringen i norsk politikk har økt, og at forskjellen mellom kjønnene har blitt større.

Skillet mellom kvinner og menn har ikke stått i større politisk kontrast på 30 år. Spesielt synet på innvandrere og trygd, skatt har økt gapet.

– Magne Flemmen, professor Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi ved UiO, Fagansvarlig Norsk Monitor
 

«Hva betyr dette for oss som samfunn?»

Paneldebatten, ledet av Eirik Ekrann, tok opp spørsmålet om hva disse trendene betyr for politikk, offentlig debatt og samfunnsutvikling. Torbjørn Røe Isaksen, politisk redaktør i E24, pekte spøkefullt på at det mest oppsiktsvekkende med undersøkelsen måtte være at norsk tradisjonsmat er blitt mer populært enn Italiensk mat, som tronet på toppen i forrige undersøkelse. Litt mer alvorlig la han til at Norsk Monitor er interessant å følge for å forstå hva som skjer i Norge og verden over tid. 

Hadde du spurt for 15 år siden ville mange sagt at vi ville bli mindre religiøse, men så kommer det kanskje et brudd nå.

– Torbjørn Røe Isaksen, politisk redaktør, E24
 

Skråblikk på tallene

Til stede på lanseringen var også komiker Nils-Ingar Aadne, som skal bruke innsikten fra undersøkelsen i et nytt stand-up show med premiere i november.
 

Norsk Monitor: 40 år med nordmenns tanker

Norsk Monitor gjennomføres annethvert år av Ipsos, og er Norges mest omfattende og langvarige studie av befolkningens holdninger og verdier. Undersøkelsen er basert på svar fra om lag 3 300 personer og består av rundt 3000 spørsmål som dekker alt fra politisk syn og forbruksmønstre til matvaner og religiøs tro.
Administrerende direktør Eirik Ekrann oppsummerte hva Norsk Monitor betyr for det norske samfunnet:

Norsk Monitor gir en temperatur på tidsånden og er et viktig underlag for samfunnsdebatten i Norge.

– Eirik Ekrann, administrerende direktør, Ipsos
 

Om Norsk Monitor  

• Norges største og lengstlevende studie (40 år) av den norske befolkningens holdninger og verdier
• Har blitt gjennomført annethvert år siden 1985
• Basert på svar fra et landsrepresentativt utvalg på cirka 3300 personer over 15 år
• Består av rundt 3000 spørsmål som dekker mediebruk, samfunnspolitiske spørsmål, forbrukeradferd, spisevaner og politisk syn
• Eies og gjennomføres av Ipsos Norge AS