Politiske meningsmålinger – En kontinuerlig forbedringsprosess
Politiske meningsmålinger får mye oppmerksomhet i forkant av valg, ettersom vi prøver å få en helhetlig forståelse av fragmenterte politiske landskap som er i stadig endring. Men ved å ta i bruk nye tilnærminger og være oppmerksom på vanlige feilkilder, kan meningsmålinger fortsatt være et viktig verktøy for å forutsi valgresultater.
Politiske meningsmålinger har blitt holdt under lupen i flere tiår, spesielt i forkant av valg. Hvorvidt en meningsmåling får kritikk eller ros, vil være avhengig av hvor nært de treffer valgresultatet.
Etter at Joe Biden ble valgt som USAs president i 2020 publiserte The Atlantic en artikkel med tittelen “The Polling Crisis is a Catastrophe for American Democracy”. Samtidig så vi i kjølvannet av det britiske parlamentsvalget i 2019 at BBC skrev: «Opinion poll accuracy holds up».
Så, kan vi stole på politisk meningsmålinger?
Denne Ipsos Views-artikkel tar for seg nettopp disse spørsmålene, og presenterer en oversikt over den akademiske litteraturen på feltet og forklarer hvordan meningsmålinger gjennomføres i forskjellige land og kontekster. Målet med artikkelen er å sette leseren i stand til selv å vurdere meningsmålinger.
Meningsmålinger spiller en positiv rolle i demokratier gjennom å levere ærlige og uavhengige målinger av folks meninger. Med bakgrunn i nylige valgmålinger forklarer denne artikkelen hvordan metoder som benyttes i politiske meningsmålinger er utviklet basert på strenge tekniske og vitenskapelige forskningsmetoder.
Etter erfaringene fra Brexit og det amerikanske valget i 2016, gjennomførte Ipsos en grundig gjennomgang av hvordan Ipsos selv gjennomfører meningsmålinger og tok noen viktige beslutninger om hvordan vi vil jobbe annerledes fremover. I denne artikkelen reflekterer vi rundt disse erfaringene og vurderer utviklingen av politiske meningsmålinger i dagens uforutsigbare miljø.
Når politiske meningsmålinger ser ut til å være upresise, er det vanlig å anta at meningsmålinger i seg selv er en upassende metodikk for å fange folks meninger. Vanskelighetene ligger derimot ofte i de praktiske metodene som er brukt i et bestemt valg, som kan gjøre det vanskelig å estimere utfallet. I andre tilfeller er ikke problemet selve metoden som brukes, men feiltolkning av funnene i en meningsmåling.
Artikkelen ser også på nye metoder som Ipsos har tatt i bruk for å kunne oppnå mer nøyaktige målinger som ligger tettere opp til endelige valgresultater. Videre diskuteres de viktigste utfordringene analysebyråer står overfor og de vanligste fallgruvene når det gjelder politiske målinger.
Politiske meningsmålinger forblir en viktig del av analysebransjen, og fortsetter å være en viktig informasjonskilde for media, publikum og beslutningstakere. Det betyr at det hviler et stort ansvar hos analysebyråene for å sørge for at de gjennomføres og brukes på en ansvarlig måte.
Denne artikkelen har blitt oppdatert i forkant av det franske presidentvalget som finner sted i april i år. For mer informasjon, se hjemmesiden for Ipsos’ dekning av valget her.
Ipsos gjennomfører politiske meningsmålinger over hele verden, for eksempel blir det gjort meningsmålinger i forkant av de kommende mellomvalgene i Australia, Brasil og USA. Ipsos Norge gjennomfører også jevnlige politiske meningsmålinger og publiserer bl.a. vårt politiske barometer.
