Politisk barometer - Januar 2022: Opposisjonen betraktelig sterkere enn regjeringen

En svekket regjering

Ipsos’ politiske barometer for januar bekrefter trendene vi så mot slutten av fjoråret. Sammenligner vi regjeringspartienes oppslutning fra valget i 2021 mot månedens politiske barometer, ser vi at regjeringspartiene samlet har gått tilbake med 7.2 prosentpoeng. Ved valget fikk Ap 26.3 %, mens partiet denne måneden får en oppslutning på 22.4 %. På tross av at dette er en fremgang fra forrige måneds måling, er ikke endringen signifikant. Videre ser vi at Sp fikk 13.5 % ved valget i fjor, mens de denne måneden oppnår 10.2 %. 

Høyre beholder plassen som størst parti fra desember med en oppslutning på 24.3 % denne måneden, tilsvarende en vekst på 3.9 prosentpoeng fra valget i fjor. Forrige måned så vi at Frp for første gang siden januar 2019 var større enn Sp, og er dermed det tredje største partiet. Vi ser det samme denne måneden, da Frp får en oppslutning på 12.6 %, en tilbakegang på -0.2 prosentpoeng som ikke er signifikant. Fra valget i 2021 har de to borgerlige partiene styrket seg med til sammen 4.9 prosentpoeng. Småpartiene på høyresiden, Venstre og Krf, er denne måneden under sperregrensen. Krf har siden valget i 2017 vært under sperregrensen på Ipsos’ målinger med noen sporadiske unntak. Vi ser denne måneden, i likhet med valget, at partiet ender under sperregrensen med en oppslutning på 3.3 %. Venstre kom over sperregrensen ved valget i fjor med en oppslutning på 4.6 %. På Ipsos’ målinger har partiet holdt seg over sperregrensen siden valget, frem til denne måneden. Partiet går signifikant tilbake fra 6.3 % i desember til 3.4 % denne måneden.

Ser vi til venstre for regjeringspartiene, ser vi en opposisjon som har styrket seg siden valget. MDG er denne måneden over sperregrensen med 4.2 %, Rødt er godt over sperregrensen med en oppslutning på 6.1 %, og vi ser et SV på 9.9 %. Særlig SV har styrket seg siden fjorårets valg, med 2.3 prosentpoeng.

7 mandater unna flertall for regjeringspartiene og budsjettpartner SV

Dersom månedens politiske barometer for januar hadde vært valgresultatet, ser vi at regjeringspartiene ville oppnådd færre mandater enn de fikk ved valget i fjor. De to regjeringspartiene får til sammen 16 færre mandater enn de har i dag, til sammen 60 mandater mot de 76 de har i dag. Av regjeringspartiene er det Sp som går mest tilbake, og ville mistet henholdsvis 9 mandater sammenlignet med hva de har i dag. Ap ville fått 41 mandater, 7 færre enn de har i dag. I likhet med dagens situasjon, ville dermed ikke regjeringspartiene hatt flertall på Stortinget.
Regjeringspartiene hadde heller ikke fått flertall sammen med budsjettpartner SV dersom denne målingen var valgresultatet. Ifølge denne målingen ville SV fått 5 mandater flere enn de har i dag, til sammen 18 mandater mot de 13 mandatene de har i dag. Dermed ville de tre partiene hatt 78 mandater sammen, 7 mandater under flertallsgrensen. Dette skyldes regjeringspartienes tilbakegang denne måneden.
I likhet med SV, går de to siste venstresidepartiene frem. Denne måneden kommer både Rødt og MDG over sperregrensen, i motsetning til valgresultatet da kun Rødt kom over sperregrensen. Rødt ville fått 11 mandater, 3 flere enn de har i dag, mens MDG ville fått 8 mandater, 5 flere enn de har i dag. Legger vi sammen alle mandatene på venstresiden ut ifra denne målingen, ser vi at det politiske tyngdepunktet fortsatt ligger på venstresiden med til sammen 97 mandater, 3 mandater færre enn de har i dag.
Dersom denne målingen hadde vært valgresultatet, ville både Høyre og Frp gått frem sammenlignet med fjorårets valgresultat. Høyre ville fått henholdsvis 45 mandater, 9 mandater flere enn de har i dag, mens Frp ville fått 23 mandater, 2 flere enn de har i dag. I motsetning til valget, kommer Venstre denne måneden under sperregrensen, og ville dermed fått 2 mandater, 6 færre enn de har i dag. I likhet med valget forblir Krf under sperregrense, og ville dermed fått 2 mandater, 1 færre enn de har i dag. Til sammen ville de borgerlige partiene fått 72 mandater dersom denne målingen hadde vært valgresultatet. Dette skyldes hovedsakelig at både Venstre og Krf er under sperregrensen, men også et noe svekket Frp sammenlignet med valgresultatet fra både 2013 og 2017.