Verdensdagen for psykisk helse 2023: Mental og fysisk helse oppleves like viktig
Over hele verden blir Verdensdagen for psykisk helse markert den 10. oktober hvert år. Denne markeringen ble opprettet som en internasjonal FN-dag for over 30 år siden, og har som hensikt å rette oppmerksomheten mot psykisk helse. Den markeres på ulike måter i mer enn 150 land.
I anledning den årlige markeringen har Ipsos gjennomført en global undersøkelse på tvers av 32 land, deriblant Norge, for å få innsikt i folks opplevelser og holdninger knyttet til egen psykiske helse. I Norge har 1000 personer1 i den norske befolkningen 18 år+ blitt intervjuet.
Resultatene viser at folk i nesten alle land som deltok i undersøkelsen er litt mer oppmerksomme på sitt fysiske- enn sitt mentale velvære, men at flertallet samtidig mener mental og fysisk helse er like viktig. Nordmenn, i likhet med mennesker i andre land, påvirkes i relativt stor utstrekning av stress. Studerer vi undergrupper er det særlig de unge som rapporterer om mentale helseutfordringer sammenliknet med eldre aldersgrupper. Dette gjenspeiles også globalt.
3 av 4 sidestiller mental- og fysisk helse
På spørsmål om hva som er viktigst av mental- og fysisk helse svarer 76 prosent av de norske respondentene at disse er like viktige. Særlig kvinner (81 prosent) og personer over 40 år (mer enn 80 prosent) opplever at det mentale og det fysiske er av like stor betydning for helsen deres. Dette bildet gjenspeiler også det et flertall av respondentene i de andre landene som deltok i undersøkelsen mener. Det globale landsgjennomsnittet2 på 78 prosent, er på omtrent samme nivå som det norske. Gjennomsnittet varierer imidlertid mellom ulike land, fra 66 prosent i India til 88 prosent i Argentina.
Blant de som ikke mener mental- og fysisk helse er like viktig, er det i samtlige land større andel som mener at mental helse er viktigere enn den fysiske helse. Norge er intet unntak. Her er det for eksempel dobbelt så stor andel som mener den mentale helsen er viktigere enn den fysiske helsen (14 prosent), sammenliknet med andel som mener den fysiske helsen er viktigere enn den mentale helsen (7 prosent). Det er signifikant flere unge (under 30 år) som mener mental helse er viktigere enn fysisk helse (20 prosent), sammenliknet med gjennomsnittet.
Blant de som mener den fysiske helsen er viktigst, er det en større andel menn (11 prosent) og unge under 30 år (13 prosent).
Nesten en tredjedel har vært så stresset at de i en periode har vært borte fra jobb
På spørsmål om respondentene har opplevd å være så stresset eller deprimert at det har påvirket dem på ulike måter, viser resultatene blant annet at om lag 30 prosent av de norske respondentene én eller flere ganger har vært så stresset at de i perioder ikke har kunnet gå på jobb. Det globale landsgjennomsnittet er her større enn det norske (39 prosent). Norge ligger i den nedre enden av skalaen sammen med Frankrike, Spania, Sverige (alle 31 prosent), Ungarn (25 prosent) og Japan (20 prosent). De landene der størst andel svarer at de har vært så stresset at de ikke kunne gå på jobb er Peru (58 prosent), Sør-Afrika, India og Brasil (50 prosent).
Resultatene viser videre at 40 prosent har opplevd å være deprimert en eller flere ganger i mer enn to uker sammenhengende, at 46 prosent har vært så stresset at de ikke klarte å håndtere omstendighetene, og at mer enn halvparten av respondentene opplever at stress en eller flere ganger har påvirket hverdagen deres. Det globale landsgjennomsnittet for alle landene som deltok i undersøkelsen er større på alle disse spørsmålene.
Kvinner og yngre personer opplever stress i større grad enn andre
Kjønnsforskjellene er fremtredende for de to første svaralternativene illustrert i figuren over. Disse omhandler ulike former for opplevelse av overveldende stress. Kvinner opplever i signifikant større grad enn menn at stress har påvirket måten de lever hverdagen sin på eller at stress har ført til at de ikke klarer å håndtere ting.
Kjønnsforskjellen er imidlertid ikke like fremtredende for de øvrige alternativene; opplevelsen av tristhet i mer enn to uker sammenhengende, og opplevelse av så mye stress at man ikke kunne gå på jobb. Her er kjønnsforskjellen ikke fremtredende, men yngre aldersgrupper skiller seg ut sammenliknet med eldre.
Mer enn tre av fire 18-29 åringer har det siste året følt seg så stresset at det påvirket hverdagen deres (77 prosent), og mer enn 60 prosent har følt seg så stresset at de ikke klarte å håndtere ting eller har vært deprimert nesten hver dag i mer enn to uker.
Det ble også stilt spørsmål om respondentene har vurdert å skade eller ta livet av seg selv i løpet av de siste 12 månedene. 21 prosent svarte «ja, en eller flere ganger» det siste året. Andelen er større for menn (24 prosent), sammenliknet med kvinner (18 prosent) og personer 18-29 år (39 prosent) og 30-39 år (29 prosent). For de eldste aldersgruppene er andelene henholdsvis 18 prosent for 40-59 åringer og 7 prosent for personer som er 60 år eller eldre.
Større andel som ofte tenker på sin fysiske- enn sin mentale helse
På tross av at en stor overvekt av respondentene enten mener mental og fysisk helse er like viktige, eller at mental helse er viktigere enn fysisk helse, er det en større andel som ofte3 tenker på sitt fysiske velvære (74 prosent), sammenliknet med sitt mentale velvære (60 prosent). De yngste tenker mest på velvære generelt – uavhengig av om det er den mentale eller den fysiske. Andelen som vier velvære en tanke, synker med alderen. Dette gjenspeiler det globale landsgjennomsnittet.
Norge ligger tett opp mot det globale landsgjennomsnittet på 58 prosent. Blant sør-afrikanere og brasilianere svarer 75 prosent at de ofte tenker på sitt mentale velvære, mens kun 36 prosent av sør-koreanere gjør det samme, og er med det eneste land i undersøkelsen der andelen som svarer at de sjelden eller aldri tenker på sitt mentale velvære er størst.
Det ser ut til at respondenter i Latin-amerikanske land tenker mer på sitt mentale velvære enn respondenter i andre regioner. 70 prosent i Latin-Amerika svarer at de tenker på sitt mentale velvære ofte, sammenliknet med 58 prosent i det globale landsgjennomsnittet.
En fjerdedel snakker med familie eller venner om mentale helseutfordringer
I årets kampanje oppfordres vi til å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende. Mange opplever utenforskap eller diskriminering på ulike arenaer, som kan føre til ensomhet og en følelse av å ikke passe inn. Forskning viser at det beste man kan gjøre for bedre mental helse er å ha sosial støtte rundt oss.
På spørsmål om konkrete tiltak man har gjort eller konsekvenser knyttet til sin mentale helse svarer den største andelen av de som har gjennomført tiltak at de har snakket med venner eller familie om sine mentale helseproblemer eller utfordringer (27 prosent). Det er særlig kvinner som har gjort dette (34 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene).
Det er i tillegg 19 prosent som svarer at de har gått glipp av sosiale sammenkomster på grunn av sin mentale helse. 17 prosent har snakket med primærhelsetjenesten (som fastlege) om sin mentale helse. Også her er det en kjønnsforskjell. 20 prosent av kvinner og 14 prosent av menn har pratet om sin mentale helse i primærhelsetjenesten.
Videre har 15 prosent tatt fri fra skole eller arbeid for å håndtere en personlig mental helseutfordring og / eller snakket med rådgiver, psykolog eller psykiater og 14 prosent har tatt medisiner for å bedre sin mentale helse. 49 prosent har ikke gjort noen av tiltakene eller fått noen av konsekvensene presentert i svaralternativene.
1 Respondentene er rekruttert fra Ipsos eget panel. Panelet er demografisk representativt for den norske befolkningen på kjønn, alder og geografi/landsdel. Det er skjevheter på sosioøkonomiske variabler som utdanning og inntekt.
2 Det globale landsgjennomsnittet (The 'Global Country Average') reflekterer gjennomsnittlig resultat for alle landene hvor undersøkelsen ble gjennomført. Det er ikke justert etter befolkningstall for hvert land, og er ikke ment å representere et totalresultat
3 Personer som har svart at de «svært ofte» eller «ganske ofte».
Om undersøkelsen
Artikkelen baserer seg på en global studie Ipsos har gjennomført i 31 land. Ipsos i Norge har stilt de samme spørsmålene til et representativt utvalg av den norske befolkningen på kjønn, alder og geografi.
Ipsos Norge har stilt spørsmål på sin webomnibus i uke 39 og 40 i 2023, til et representativt utvalg av befolkningen på 1050 respondenter (18 år +).
Den globale studien er gjennomført via Ipsos Global Advisor webomnibus i perioden 21. juli til 4. august 2023. Det er innhentet svar fra totalt 23,274 personer i alderen 18-74 år i 31 land. Klikk her for den globale rapporten.
Foto: Roman Kraft (unsplash)
