Zeitgeist 2026
Zeitgeist er det tyske ordet for tidsånd og kan defineres som det dominerende intellektuelle, kulturelle og moralske tankesettet som gjør seg gjeldende i en bestemt tidsperiode. Det er det rådende verdensbildet, slik det ser ut fra et bestemt kulturelt og tidsmessig utgangspunkt.
Tidsånden er på samme tid årsak og virkning. Viktige hendelser i samtiden er med å forme tidsånden, men tidsånden påvirker også holdningene og atferden vår. Selv om de fleste av oss oppfatter at vi er autonome, tenkende vesen, som har egne standpunkt, er vi alle – forbrukere, borgere, journalister og politikere – i stor grad produkter av vår samtid.
Zeitgeist er en årlig artikkelserie hvor vi peker på samfunnstrender vi mener har potensial for å påvirke det norske samfunnet i året som akkurat har begynt. Vi baserer oss på en rekke nasjonale og internasjonale studier, men Ipsos Norsk Monitor er vår hovedkilde for å forstå norske samfunnstrender.
Norsk Monitor gjennomføres annen hvert år. I skrivende stund er feltarbeidet underveis og resultatene vil være ferdige i andre kvartal. Årets Zeitgeist er derfor mer undrende i formen, hvor vi peker på enkelte trender vi tidligere har observert og spekulerer på om disse trendene vil bli styrket eller dempet i 2026.
Pessimismens tåkeslør
Siden 2013 har vi sett en gradvis økning i andelen som er pessimistiske på vegne av det norske samfunnet. I 2023/24-runden av Norsk Monitor mente 53 % at det norske samfunnet vil bli verre å leve i fremover, noe som er det høyeste nivået vi noensinne har målt. Dette synes, til dels, å være knyttet til dyrtiden og en følelse av velstandsstagnasjon – at man ikke lenger kan ta etterkrigstidens gradvise velstandsøkning for gitt. Den økende samfunnspessimismen handler imidlertid ikke utelukkende om økonomi. Man frykter i økende grad kriminalitet, krig i Norge, effektene av klimaendringer og at norske verdier skal forvitre.
Vil pessimismens tåkeslør lette i 2026? Den norske økonomien er som en vind som potensielt kan hjelpe blåse bort tåkesløret. Den økonomiske situasjonen for husstandene har forbedret seg i løpet av 2025 – arbeidsledigheten er fremdeles på et lavt nivå, inflasjonen har kommet ned, lønnsutviklingen har vært god, lånerenta har blitt noe lavere. Samtidig har veksten i fastlandsøkonomien vært lavere enn forventet og den geopolitiske situasjonen er fremdeles så usikker og uavklart at en alvorspreget statsminister Jonas Gahr Støre i sin nyttårstale gikk så langt som å si at vi må være forberedt på krig i Norge.
Selv hvis den norske økonomien skyter fart inn i 2026, slik man forventer, er det grunn for å tro at samfunnspessimisme vil være et premiss for samfunnsdebatten også i år. Det er verdt å påpeke at dette ikke en trend som er særegen for Norge, men som man også ser i en lang rekke andre Vestlige land og som kanskje reflekterer en frykt for at Vestens priviligerte posisjon i verden er i ferd med å forvitre.
Økt usikkerhet blant unge voksne
Verdimessig har generasjonene blitt likere over tid. Likevel er opplevelsen av å bli voksen på midten av 2020-tallet annerledes enn opplevelsen unge voksne hadde på det mer bekymringsløse og optimistiske 1990- og 2000-tallet. Vi har over lengre tid sett en gradvis økning i andelen unge voksne som føler håpløshet for fremtiden. Unge voksne føler mer frykt for arbeidsledighet og at økonomien ikke vil strekke til enn andre. 1 av 4 unge voksne frykter at kunnskapene og ferdighetene de har tilegnet seg gjennom skolegangen ikke vil strekke til i fremtidens arbeidsmarked, en frykt som har økt markant etter de siste årenes rivende utvikling innen kunstig intelligens.
Vi tror unges situasjon og fremtidsutsikter vil få økt fokus i samfunnsdebatten i 2026. De siste arbeidsledighetstallene fra SSB viser at arbeidsledigheten er svakt økende blant unge voksne og særlig blant unge menn. Økt arbeidsledighet, kanskje spesielt hvis det knyttes til at kunstig intelligens erstatter typiske startjobber i arbeidslivet, vil kunne bidra til en opplevelse blant unge voksne av at foreldregenerasjonen drar stigen opp etter seg.
En gryende teknologiskepsis?
Siden 1980-tallet har den norske befolkningen blitt mer og mer komfortabel med ny teknologi. Én av tre mener det er viktig for dem å være blant de første som tar i bruk ny teknologi. Unge er fremdeles de mest teknologiorienterte, men økningen i teknologiadopsjonen har vært størst i de eldste aldersgruppene, noe som har bidratt til å gjøre avstanden mellom generasjonen mindre over tid.
Langtidstrenden har altså gått mot en stadig mer teknologikyndig og teknologiorientert befolkning. Andelen som hilser alle teknologiske fremskritt velkommen har imidlertid gått gradvis ned siden toppunktet på tidlig 2010-tallet. Ved 2023-/2024-runden av Norsk Monitor gikk for første gang andelen som opplever å være skremt av ny teknologi (svakt) opp, etter å ha gått jevnt og trutt nedover i 40 år. Videre rapporterte 58 % en viss eller sterk frykt for at menneskeheten står i fare for å miste kontrollen over stadig mer avansert kunstig intelligens.
Det er ingen grunn for å tro at den norske befolkningen vil bli mindre digital, eller teknologisk orientert i 2026, men vi tror det kan bli et økt søkelys på teknologiens potensielt negative sider og truslene et stadig mer digitalt samfunn står ovenfor. Diskusjoner rundt aldersgrense på sosiale medier og bruk av digitale hjelpemiddel i skolen, den enorme energibruken til kunstig intelligens og hvordan KI vil endre jobbmarkedet, er former for problematisering av teknologiens rolle i samfunnet vi tror vi vil se mer av i 2026.
Proteksjonisme i bred forstand
I sin nyttårstale gjentok statsminister Jonas Gahr Støre trygghet 16 ganger, noe som i stor grad er et uttrykk både for den internasjonale og den norske tidsånden, som har blitt markant mer «proteksjonistisk» i formen. Støtten til en vifte av beskyttende politiske tiltak har vært økende de siste årene. Det er bred støtte for økte bevilgninger til både forsvar og politi, støtten til en mer restriktiv innvandringspolitikk har økt. Etter 30 år med en jevn økning i andelen som mener at innvandrere bidrar til større kulturelt mangfold, så man i 2023/24-runden for første gang en tilbakegang (de er fremdeles imidlertid for et multikulturelt samfunn). EU-motstanden holder seg på et stabilt, høyt nivå, noe som indikerer at befolkningen ikke egentlig ønsker en tettere tilknytning til Europa enn vi allerede har.
Fokuset på beskyttelse, i bred forstand, har et naturlig opphav i økt frykt for krig, kriminalitet og at den norske kulturen er under press. Vi tror denne trenden vil fortsette inn i 2026. Usikkerheten folk føler har høyst sannsynlig ikke blitt dempet av USAs angrep på Venezuela og eksplisitte trusler om å annektere Grønland. Den norske tidsånden synes altså å gå i retning av et mer «lukket» samfunn, hvor det blir økt søkelys på å beskytte det vi har.
Landet som ble for ineffektivt
Det er bred støtte i den norske befolkningen for å opprettholde velferdsordningene vi har i dag og tilliten til offentlige instanser er i utgangspunktet høy. Martin Bech Holtes narrativ om Landet som ble for rikt, og behovet for en offentlig hestekur for å bli konkurransedyktig og bærekraftig, finner derfor begrenset støtte i befolkningen.
Likevel så vi et tydelig trendbrudd i 2023/24-runden av Norsk Monitor som viser at den delen av Holtes analyse som går på statens ineffektivitet til en viss grad harmoniserer med tidsånden. Siden årtusenskiftet har både andelen som mener at private selskap kan levere velferdstjenester bedre og billigere enn offentlige, og andelen som mener det er for mye statlig innblanding og regulering i økonomien, gått stadig ned. Trenden ble imidlertid brutt i 2023-24 hvor vi observerte en betydelig økning i andelen som støtter at private aktører kan levere velferdstjenester og at staten må blande seg mindre inn i økonomien.
Vi tror trenden mot større skepsis rundt offentlig sektors evne til å drive effektivt og sikre god konkurransekraft for norsk næringsliv vil fortsette i 2026. Det er antakelig «staten» som vil få den kraftigste kritikken, siden det er en økende andel som mener kommuneøkonomien er for dårlig, noe som også har vært et vedvarende diskusjonspunkt i mediebildet den siste tiden.
Vekst over vern
Det er få i den norske befolkningen som tviler på at klimaendringene er menneskeskapte, men likevel en økende andel 2023/24-runden. Klimaengasjementet blant de som tror på menneskeskapte klimaendringer har også kommet i skyggen av andre samfunnsutfordringer de siste årene – i sist runde mente 39 % at en av de viktigste samfunnspolitiske sakene å løse var å styrke Norges bidrag i kampen mot klimaendringene, mot 51 % i 2019/20. Det er fremdeles betydelig flere som er for fortsatt oljeleting og oljeutvinning, enn de som er imot. Siden 2019 har det vært en sterkt økende andel som vekter fortsatt industriutbygging høyere enn naturvern, for å sikre økonomisk vekst.
Vi tror denne trenden vil fortsette inn i 2026. I en uforutsigbar verden, hvor befolkningen i økende grad uroer seg for hva vi skal leve av etter oljen, vil antakelig klimaengasjementet og naturverninteresser være på vikende front.
Norsk nasjonalstolthet
I nyttårstalen i 1992 sa statsminister Gro Harlem Brundtland at «det er typisk norsk å være god». Tidlig 90-tall var også perioden hvor den norske befolkningen var aller mest stolt over å være norsk. I 1995, året etter Lillehammer-OL, var 56 % av den norske befolkningen «svært stolt» over å være norsk. Frem mot årtusenskiftet ble stoltheten noe dempet, til et lokalt bunnpunkt på 47 % svært stolte i 2001. Stoltheten økte frem mot 2011, hvor det igjen var 57 % av den norske befolkningen som var svært stolte, etterfulgt av en svak negativ trend i stolthet helt frem til 2021.
I 2023/24-runden av Norsk Monitor snudde igjen trenden og man ble igjen noe mer stolt over å være norsk. Det kan fremstå paradoksalt at mens man har blitt mer usikker og pessimistisk rundt utviklingen av det norske samfunnet de siste årene, at man samtidig blir mer stolt over å være norsk. På den annen side, om man ikke var stolt over det norske samfunnet ville man kanskje heller ikke hatt noe å være pessimistisk over – det viser ganske enkelt at vi har et samfunn og levesett de fleste ønsker å bevare.
Vi tror denne trenden vil fortsette inn i 2026, kanskje særlig hjulpet av gode idrettsprestasjoner. Kvinnelandslaget i håndball knuste all motstand og vant håndball-EM på tampen av fjoråret. Det norske herrelaget i fotball skal til VM, for første gang på 28 år, etter tidenes beste kvalifisering. Tradisjonen tro forventer man også gode prestasjoner i vinter-OL i Milano Cortina. Idretts-Norge gjør sitt for at den norske befolkningen skal få en kollektiv selvtillits-boost i løpet av året.
Zeitgeist 2026
I starten av 2026 er den norske tidsånden sterkt preget av de urolige og uforutsigbare tidene vi lever i. Vi er stolte over den norske kulturen og det norske levesettet og ønsker å beskytte det vi har. Som i mange andre land har den norske tidsånden blitt mer lukket og proteksjonistisk de siste årene. Vi er også i økende grad urolig for om vi egentlig har kontroll over den teknologiske utviklingen. Om økonomien tar seg ytterligere opp vil det kunne blåse bort noe av samfunnspessimismen, men det store spørsmålet for den norske befolkningen er om det geopolitiske bildet blir mer avklart i løpet av året.
Tidligere Zeitgeist-artikler
