Zeitgeist 2025

Zeitgeist er det tyske ordet for tidsånd og kan defineres som det dominerende intellektuelle, kulturelle og moralske tankesettet som gjør seg gjeldende i en bestemt tidsperiode. Det er det rådende verdensbildet, slik det ser ut fra et bestemt kulturelt og tidsmessig utgangspunkt.
 

Tidsånden er på samme tid årsak og virkning. Viktige hendelser i samtiden er med å forme tidsånden, men tidsånden påvirker også holdningene og atferden vår. Selv om de fleste av oss oppfatter at vi er autonome, tenkende vesen, som kommer fram til egne standpunkt, er vi alle – forbrukere, borgere, samfunnsdebattanter og politikere – i stor grad produkter av vår samtid. 
 

Siden ingen er immune for tidsånden, men få er fullt ut bevisste hvordan den påvirker oss, er det fornuftig å ta et skitt tilbake og forsøke å gi en beskrivelse av hvilke større samfunnsstrømninger og trender som gjør seg gjeldende når man står på terskelen til et nytt år.
 

Basert på norske og internasjonale studier Ipsos har gjennomført i løpet av den siste tiden, peker vi her på enkelte trender vi mener har et potensial for å påvirke det norske samfunnet i 2025. Trendene vi identifiserer nedenfor representerer ikke nødvendigvis majoritetsmeningen i den norske befolkningen, men er såpass store strømninger at vi mener de vil kunne påvirke den generelle samfunnsdebatten i betydelig grad.
 

Det er viktig å understreke at vi her leter etter statistiske endringer i befolkningens verdier og holdninger, av en viss størrelsesorden og som det er grunn for å tro at ikke er flyktige. 
Utgangspunktet disse trendene må tolkes ut fra er at det norske samfunnet er preget av høy velstand, høy trygghet rundt egen privatøkonomi, lite generell misnøye med tilværelsen, lav bekymring rundt kriminalitet, høy tillit til ulike samfunnsinstitusjoner og politikere. Vi har et sterkt likhetsideal, har progressive verdier når det gjelder likestilling og er i hovedsak positive til et inkluderende, multikulturelt samfunn. 
 

Under følger 8 trender vi mener er beskrivende for tidsånden og som til en viss grad bidrar å bevege oss bort fra dette utgangspunktet. De tre første trendene handler om hvordan verdensbildet vårt er i ferd med å endres, de fem siste om hvilke grep og løsninger på ulike samfunnsutfordringer som har støtte i befolkningen.
 

Hva preger den norske tidsånden ved inngangen til 2025?

Tre trender som beskriver et endret verdensbilde

Trend 1 En opplevelse av velstandsstagnasjon
 

Den norske befolkningen er i all hovedsak fornøyd med egen tilværelse, men har de siste årene fått kjenne på en slags makroøkonomisk «perfekt storm», som har ført til høye renter, høy prisvekst og svak kronekurs. I Norsk Monitor har det aldri før vært målt et høyere nivå som mener egen økonomiske situasjon har blitt dårligere i løpet av siste året. Selv ikke under bankkrisen på slutten av 80-tallet eller finanskrisen på slutten av 2000-tallet har det vært flere som opplever at personøkonomien har forverret seg. Selv om inflasjonen har kommet ned, arbeidsledigheten er lav og lønnsøkningen i 2024 for de fleste var god, er folk i økende grad bekymret for rentenivået, prisvekst og økende strømpriser. Andelen som er fornøyd med egen materielle levestandard er fremdeles på et høyt nivå, på 69 %, men har sunket med 12 prosentpoeng siden 2011.
 

_{Figur 1: Opplevelse av egen økonomiske situasjon siste år. Kilde: Norsk Monitor. Spørsmål: Sammenlignet med i fjor på denne tid, vil du si at din personlige økonomiske situasjon er......?}

Trend 2 Moderate forventninger til året som kommer, frykt for fremtiden

Norges Banks forventningsbarometer for Q4 2024 viser at både økonomer, næringslivsledere og husholdningene forventer at prisveksten skal komme ytterligere noe ned og at befolkningen vil få en moderat reallønnsvekst i 2025. I en måling tatt opp tidlig i desember tror 48 % at 2025 skal bli et bedre år for dem personlig enn 2024, bare 10 % tror det blir verre. Samtidig som man ser med svak optimisme på den nære fremtiden, ser man mørke skyer på horisonten. I Norsk Monitor har det aldri vært flere som mener den økonomiske situasjonen både for nasjonen Norge og egen privatøkonomi vil bli forverret fremover. 54 % opplever en stor eller en viss frykt for å ikke klare seg økonomisk fremover, et nivå vi ikke har sett siden bankkrisen tidlig på 1990-tallet.
 

_{Figur 2: Opplevelse av egen økonomiske situasjon siste år. Kilde: Norsk Monitor. Spørsmål: Hvordan vil etter din mening din økonomiske stilling utvikle seg i løpet av de neste 12 måneder? Og hvordan vil etter din mening den generelle økonomiske situasjon utvikle seg i løpet av de neste 12 måneder?}
 

Trend 3 En opplevelse av samfunnsforfall 

Norsk Monitor viser at 53 % opplever at samfunnet har blitt verre det siste året og en like høy andel mener samfunnet kommer til å utvikle seg i en negativ retning fremover. Dette er betydelig over hva som noensinne er målt tidligere. Årsakene for opplevelsen av forverring er antakelig sammensatte. Dels kan den forklares av det endrede økonomiske klimaet, dels må den sees i sammenheng med den dystre geopolitiske situasjonen de siste årene. Man kan også finne årsaker som ikke er like sterkt knyttet til slike makrotrender. Ved siste måling ble trenden mot økende grad av tilfredshet når det gjelder trygghet for vold og kriminalitet for første gang brutt. En måling tatt opp høsten 2024 viste at så mange som 33 % mente at nivået av vold og kriminalitet hadde økt det foregående året. I samme måling var det flere som sier de har hørt om eller sett gjengkriminalitet i nabolaget i Norge enn hva gjelder i USA (men lavere enn i Sverige). Norsk Monitor viser at det er en økende andel som frykter (digital) kriminalitet, som svindel og identitetstyveri. Inntrykket av forfall følger imidlertid en langtidstrend siden 2013 og kan ikke alene forklares av dagens situasjon.

_{Figur 3: Oppfattelse av samfunnsutviklingen. Kilde: Norsk Monitor. Spørsmål: Hvordan synes du samfunnet har utviklet seg de siste årene? Er det blitt bedre eller verre å leve i, eller er det ikke så store forandringer?}

Den norske befolkningens verdenssyn oppsummert: Mot et mer pessimistisk syn på fremtiden

Velferdsstagnasjon, frykt for egen og landets økonomiske fremtid og et inntrykk av at samfunnet beveger seg i feil retning er i økende grad beskrivende for verdensbildet til den norske befolkningen ved inngangen til 2025. Det er ingen direkte krisestemning, de fleste er fornøyde med både egen tilværelse og med samfunnet de lever i. Tidsånden synes likevel å være preget av en erkjennelse av at de økonomiske utfordringene vi har sett den senere tiden ikke er raskt forbipasserende, at den lange velstandsveksten Norge har opplevd ikke vil strekke seg ubegrenset inn i fremtiden og at velferdsstaten står ovenfor betydelige utfordringer i årene som kommer.

Fem trender som beskriver et endret verdisett 

Trend 4 Endringsønske 

En stadig økende andel av den norske befolkningen mener altså at det norske samfunnet har blitt verre de siste årene. Økende misnøye med samfunnsutviklingen er et utviklingstrekk man har sett i mange vestlige land og som har ført til regjeringsskifte ved flere valg i løpet den senere tiden, som Labour Party sin seier i Storbritannia og sist med Trumps valgseier i USA. Med bildet meningsmålingene tegner på tampen av 2024 vil det være lite oppsiktsvekkende om det blir regjeringsskifte ved Stortingsvalget i høst. Regjeringspartiene har den siste tiden også tapt troverdighet på å "forstå landets utfordringer". Et viktig poeng er imidlertid at dette skjer uten at opposisjonspartiene (med et lite unntak for FrP) i betydelig grad har styrket sin troverdighet av den grunn. Det virker altså som det inn i valgkampen i 2025 eksisterer et slags "underskudd" på et troverdig ideologisk narrativ på hvordan velferdsstaten Norge skal møte utfordringene vi står ovenfor fremover, på tvers av det politiske spekteret. 
 

_{Figur 4: Regjeringspartienes evne til å forstå landets utfordringer. Kilde: Norsk Monitor. Spørsmål: For hvert av utsagnene nedenfor vil vi gjerne vite hvilket parti eller hvilke partier du synes det passer for.}

I enkelte land har dette endringsønsket også materialisert seg i en mer radikal holdning, hvor en økende andel av befolkningen tilkjennegir mistilfredshet med demokratiet som sådan. Det er liten umiddelbar fare for demokratisk «backsliding» i Norge, men for første gang siden tidlig 2000-tall er det en økende andel (17 % av befolkningen) som oppgir direkte misnøye med hvordan demokratiet fungerer i Norge. Tilliten til både Stortinget og Regjeringen har gått ned, men fra et veldig høyt nivå under Pandemien, og en minskende andel mener politikere flest «vet hva de foretar seg». Tilliten til andre viktige premissgivere i arbeidslivet, som LO og NHO, har også blitt svekket. Dette kan være et uttrykk for en gryende antielitistisk holdning, slik vi har sett i andre markeder og som har hjulpet systemkritiske partier og politikere, fra ulike fløyer, til makten.

_{Figur 5: Tillit til ulike institusjoner. Kilde: Norsk Monitor. Spørsmål: Hvor stor tillit har du til følgende institusjoner som finnes i vårt samfunn?}

Trend 5 Individualisme 

Sosialdemokratiet som statsform søker i utgangspunktet kollektive løsninger på samfunns-utfordringer. Selv om behovet for et sikkerhetsnett blir viktigere i tider med svak økonomisk vekst, ser man paradoksalt nok at den norske befolkningen går i en mer individualistisk retning i slike tider. Norsk Monitor viser en betydelig nedgang i andelen som mener det er viktig å sikre full sysselsetting, å hindre sosial dumping, å redusere inntektsforskjeller og å bedre forholdene for de aller fattigste i Norge. Dette er konsistent med utviklingen under og etter Bankkrisen hvor man på 90-tallet undergikk en lang periode med et stadig mer materialistisk og individualistisk verdisett. I trangere tider synes den norske befolkningen i større grad å se på økonomien som et nullsumspill hvor det er opp til den enkelte å sikre sin egen økonomiske situasjon, mens man er mer åpen for omfordeling i bedre økonomiske tider, hvor kaken uansett blir større for all.
 

_{Figur 6: Viktige samfunnspolitiske saker Kilde: Norsk Monitor. Spørsmål: Samfunnspolitiske saker som er spesielt viktige å løse i Norge.}

Trend 6 Ung ny-konservativisme

Siden 1985, når Norske Monitor ble etablert, har det norske verdisettet beveget seg i én retning, mot mer progressive og moderne holdninger. For første gang ser vi nå et betydelig trendbrudd, hvor man beveger seg i en mer konservativ og «tradisjonell» retning. Dette gjør seg først og fremst gjeldende i økende grad av autoritetstro, ønske om konformitet og lavere toleranse for folk som er annerledes. Man ser også en økende teknologiskepsis. Støtten til et multikulturelt samfunn er fremdeles stor, men det er en svak økning i andelen som føler frykt for økende innvandring og flere som mener det er en viktig politisk sak å minske innvandringen til Norge.

Ved inngangen til 2025 er den norske befolkningen betydelig mer moderne og progressiv enn på 1980-tallet. Likevel synes det å vokse frem en slags «ny-konservativisme». Overraskende nok er unge nordkvinner og -menn i førersetet på denne utviklingen, i den forstand at det er her vi observerer det sterkeste trendbruddet. At unge velgere går i en mer konservativ retning skjer imidlertid i en lang rekke vestlige land og synes å være del av en større reorientering av verdisynet til unge verden over.

_{Figur 7: Grunnleggende verdier: I dag er vår kultur og vårt lands grunnleggende verdier i fare. Kilde: Norsk Monitor. Spørsmål: Hvor godt synes du utsagnene nedenfor stemmer overens med hva du selv mener eller gjør?}

Trend 7 Utvikling over vern

72 % av den norske befolkningen mener klimaendringene er menneskeskapte. Kun 7 % kan karakteriseres som direkte klimaskeptikere. Frykt for global oppvarming og miljøødeleggelser ligger stabilt, mens en stadig økende andel føler frykt for ekstremvær. På den annen har man siden 2019 sett en økning i andelen som mener vi trenger industriutbygging for å sikre vekst, selv om det kan komme i strid med naturinteressene (56 % er enig i påstanden). Andelen som opplever at det er en viktig politisk sak å styrke miljøvernet har gått kraftig tilbake og er nå på sitt laveste nivå siden årtusenskiftet. 39 % mener det er viktig å styrke Norges bidrag i kampen mot klimaendringer, mot 51 % i 2019. Det er fremdeles betydelig flere som mener det ikke bør settes en sluttdato for oljeleting og oljeutvinning i Norge. Den norske befolkningen er altså ikke blinde for effektene av klimaendringene, men prioriterer likevel industriutvikling over miljøvern. 

_{Figur 8: Økonomisk vekst mot naturvern: I dag er vår kultur og vårt lands grunnleggende verdier i fare. Kilde: Norsk Monitor. Spørsmål: Hvor enig eller uenig er du i hver av følgende påstander? «For å trygge økonomisk vekst, trenger vi fortsatt industriutbygging, selv om dette skulle komme i strid med naturverninteressene.»}

Trend 8 Sikkerhetspolitisk reorientering

Verden føles mer utrygg i inngangen til 2025 enn tidligere. Den norske befolkningens følelse av trygghet og sikkerhet har blitt kraftig svekket den siste tiden. 46 % oppgir at man frykter å oppleve krig i Norge, noe som er det høyeste nivået som er målt siden tidsserien ble startet i 1993. Støtten for økte bevilgninger til forsvaret er dermed også sterkere enn den noensinne har vært målt – 59 % oppgir at de støtter økte bevilgninger til forsvar av landet. Støtten til Norges medlemskap i NATO er også økende og det er flere som støtter at norske soldater brukes i NATO-ledede militæroperasjoner. Etter mange år med minskende frykt for å bli utsatt for vold og kriminalitet, øker andelen som opplever en slik frykt. Særlig øker frykten for digital kriminalitet som svindel og identitetstyveri. Etter mange år med minsket fokus på kriminalitetsbekjempelse er det en økning som mener at å minske kriminaliteten er en av de viktigste samfunnspolitiske sakene å løse.

_{Figur 9: Viktige samfunnspolitiske saker. Kilde: Norsk Monitor. Spørsmål: Samfunnspolitiske saker som er spesielt viktige å løse i Norge.}

Den norske befolkningens verdisett oppsummert: Seg selv nærmest og på søken etter en retningsendring i det norske samfunnslivet

Verdensbildet til den norske befolkningen er altså mer pessimistisk enn på lenge. Det fører også til et endret verdisyn. Satt på spissen kan man si at gjennomsnittsnordmannen i inngangen til 2025 har blitt betydelig mer individualistisk, i den forstand at hen (i økende grad) mener at det er opp til den enkelte å sikre egen velferd og velstand, at man ikke nødvendigvis kan forvente å kunne «lene seg på» velferdsstaten som et sikkerhetsnett fremover. Statens rolle defineres i økende grad sikkerhetspolitisk – i betydningen av at man må sikre innbyggerne både mot krig og kriminalitet – og næringspolitisk – i betydningen å legge til rette for næringsutvikling og vekst, selv når det skulle gå på bekostning av miljøhensyn. Man opplever at velferdsstaten står ovenfor store utfordringer og at samfunnet har beveget seg i feil retning i senere tid. Det er usikkerhet knyttet til hva «det neste nye» er i norsk politikk og samfunnsutvikling, men man ønsker i økende grad en tydelig retningsendring.

Zeitgeist 2025

I inngangen til 2025 synes verdisynet til den norske befolkningen å være i en ikke ubetydelig formingsfase. Vi er på en slags ideologisk og verdimessig endringsreise, uten at vi kjenner destinasjonen. Noen av trendene beskrevet over er forventede og forståelige gitt den geopolitiske situasjonen, som ønsket om å støtte det norske forsvaret og knytte oss tettere til NATO. Andre trender er mer overraskende, som den gryende ny-konservativismen, særlig blant de yngste. Noen av trendene finner vi også i andre vestlige land, som inntrykket av samfunnsforfall, mens andre trender er mer særnorske, som vridningen fra kollektive løsninger til mer individualistiske. De fleste av trendene synes imidlertid å være en reaksjon erkjennelsen av at det norske velferdssamfunnet står ovenfor store utfordringer i tiden som kommer og et tilhørende mer pessimistisk syn på samfunnet, egen og landets økonomiske situasjon i årene som kommer. Det er vanskelig å spå hvordan alle disse utviklingstrekkene vil påvirke samfunnsdebatten fremover, men det synes klart at debattklimaet vil være markant annerledes i året som kommer.