Krisens effekt på nordmenns verdioppfatninger - Nye tall fra Norsk Monitor

Av Ottar Hellevik Professor emeritus og faglig leder for Ipsos’ undersøkelse Norsk Monitor

Vi befinner oss i en krise som preger samfunn og livssituasjon i en ekstremt sterk grad, og som ingen vet sikkert når og hvordan vil ende. For den enkelte skaper den utrygghet for liv og helse og for framtidig arbeid og inntekter. En slik opplevelse vil påvirke virkelighetsoppfatning, tilfredshet med livssituasjon og samfunnsforhold og forventninger til framtida. Også våre verdier, grunnleggende oppfatninger om mål i livet og hvordan de skal realiseres, vil kunne bli endret. Er det mulig å si noe om retningen for slike verdiendringer ved hjelp av Norsk Monitor? 

I dette prosjektet til Ipsos har store utvalg, nye hver gang, blitt intervjuet hver annen høst siden 1985. Materialet dekker nå en periode på 35 år, og inneholder mange interessante tidsserier med ulike utviklingsmønstre. For eksempel har andelen som sier de er meget lykkelige ligget ganske stabilt rundt en femtedel av befolkningen. Andelen som foretrekker full likestilling mellom kjønnene framfor ulike roller i familie- og yrkesliv har steget jevnt og trutt fra 44 til 82 prosent mellom 1985 til 2019. Andelen som svarer at de tror på Gud har falt gradvis fra 53 til 30 prosent. Andelen som sier de er svært stolte over å være norske har svingt opp og ned med 43 og 59 prosent som ytterpunkter. 

Et hovedformål med Monitor har vært å kartlegge befolkningens verdioppfatninger og hvordan disse endrer seg over tid. Mer enn 60 spørsmål brukes til å plassere de intervjuede på 25 indekser for verdimotsetninger, slik som prioritering av økonomisk vekst versus vern av miljøet, eller av egne interesser (egoisme) versus hensynet til andre (altruisme). Gjennom en analyse av hvilke verdipreferanser som ofte opptrer sammen hos en person, er det avdekket tre hovedskiller i befolkningen i synet på det gode liv og det gode samfunn. De tre dimensjonene er blitt kalt moderne-tradisjonell, materialistisk-idealistisk og radikal-konservativ.

En moderne verdiorientering preges av åpenhet for endring og toleranse for mangfold, risikovillighet og sans for det nye i tida, slik som likestilling mellom kjønnene. I en tradisjonell orientering ligger et ønske om stabilitet og trygghet, om at ting skal forbli slik de alltid har vært, og støtte til etablerte institusjoner som kirke og rettsvesen. 

Individer med en materialistisk verdiorientering er opptatt av eiendeler og økonomisk vekst, og setter egne behov foran hensynet til andre. En idealistiske verdiorientering innebærer å vektlegge åndelige verdier og utvikling av egne evner, og å være opptatt av nærhet, omsorg, miljø og helse.

Den tredje dimensjon preges av politiske verdier, med likhet og offentlige løsninger på radikal side, og ulikhet og private løsninger på konservativ side. 

Figur 1 viser hvordan gjennomsnittet for den voksne norske befolkningen har beveget seg langs hver av disse tre dimensjonene fra 1985 og fram til i høsten 2019, med det siste året definert som nullpunkt. På den første dimensjonen har hovedtendensen gått i retning av en mer moderne verdiorientering, avbrutt av kortvarige perioder med stillstand eller svak tendens i tradisjonell retning. Eksempler på endringer som bidro til bevegelsen i moderne retning er utviklingen i synet på likestilling og gudstro.

For den andre dimensjonen har det vært vekslinger mellom en materialistisk og en idealistisk tendens. Noe som har bidratt til en slik variasjon er endringer i prioriteringen mellom miljøvern og økonomisk vekst, og mellom hjelp til u-land og egne behov.

For den tredje dimensjonen var det først en konservativ tendens som kulminerte i 2001, og som siden med enkelte mindre avbrekk har gått klart i radikal retning. Resultater som illustrerer utviklingen er at mens 53 prosent i 2001 var uenige i at et høyt skattenivå er nødvendig for å opprettholde viktige offentlige tjenester, mente bare 23 prosent det samme i 2019. I 2001 var 65 prosent enige i at mange oppgaver ville bli bedre og billigere løst dersom de ble overført fra det offentlige til private selskaper, i 2019 var andelen sunket til 38 prosent. 

Figur 1

Figur 1. Utviklingen for befolkningens plassering på verdidimensjonene i Monitor (økonomiske kriser markert)

I tidsrommet etter 1985 har Norge vært rammet av ulike negative hendelser, som figur 2 gir en skjematisk oversikt over. De rundene av Monitor der resultatene kan tenkes å være påvirket av krisene er markert. Noen av hendelsene, som de tidligere virusangrepene, rammet Norge i bare beskjeden grad. Noen av klimakrisene er ikke negative hendelser, men eksempler på advarsler eller aksjoner som skapte økt oppmerksomhet om problemene. 

Spørsmålet er om vi ser spor av krisene i Monitor-resultatene. De økonomiske krisene, og spesielt den langvarige fra 1987-1993, er de mest interessante med tanke på hva dagens krise kan bety for verdiutviklingen i Norge framover. Disse krisene er markert i figur 1.

Vi ser at langtidstendensen i moderne retning stopper opp under de økonomiske krisene. For dimensjon 2 skifter tendensen midt i første krise, fra svakt idealistisk til sterkt materialistisk i andre halvdel. Også i de to siste periodene med økonomisk tilbakegang er det en materialistisk tendens. Dette gjelder i særlig grad for yngre, som er i den fasen i livet der erfaringer påvirker hvilke verdioppfatninger som utvikles og festner seg. Når det gjelder den tredje dimensjonen, skjer det i første periode et skifte fra stabilitet til en konservativ tendens. Den fortsetter i andre krise, men slår om i radikal retning i siste.

Figur 2

Figur 2. Negative hendelser som kan ha påvirket resultatene i Norsk Monitors undersøkelser

Hva forteller dette om økonomiske krisers innvirkning på verdiutviklingen? Det er ikke lett å si for de to dimensjonene der utviklingen er forskjellig for ulike kriser. Og uansett er det et problem at krisene ikke er det eneste som kan påvirke verdioppfatningene, en rekke andre forhold vil også spille inn. Økende patriotisme på begynnelsen av nittitallet, som trakk i tradisjonell retning, kan for eksempel være en følge av EU-debatten i tida før folkeavstemningen snarere enn økonomiske bekymringer.

Enda vanskeligere er det å spå om hva som vil skje i framtida. Situasjonen i 2020 skiller seg fra de tidligere krisene på flere måter. Helsekrisen er langt mer skremmende enn tidligere kriser. Mottiltakene med nedstenging er mer inngripende enn noe vi har opplevd de siste 35 årene, og preger økonomien, samfunnslivet og enkeltmenneskers hverdag i uvanlig sterk grad.

Det er positive trekk ved dagens situasjon som ikke forelå i tidligere kriser. Det er en sterk følelse av felleskap, med en delt virkelighetsforståelse skapt av omfattende nyhetssendinger som mange følger med i. Krisen har så langt ikke virket splittende men samlende. I tidligere kriser, knyttet til klima, innvandring og i noen grad økonomi har det i større grad vært uenighet om årsaker og løsninger. Nå står alle partier sammen om tiltakene, som har stor støtte i opinionen.

En rimelig antakelse er at krisen vil stimulere verdier som fellesskapsfølelse og nasjonal stolthet, tillit til myndigheter og til andre samfunnsmedlemmer. Videre at den vil styrke troen på offentlige løsninger, som har fungert godt i krisen, og verdien likhet, for å belønne lavlønnsyrker som har gitt viktige bidrag til å komme seg gjennom den.

Tidligere erfaringer viser at økonomisk usikkerhet kan skape en materialismetrend. Jo mer langvarig krise og jo alvorligere konsekvensene blir for privatøkonomien, jo større grunn til å vente en slik utvikling. Men gitt dagens situasjon, der vi også opplever helsebekymring, styrket fellesskapsfølelse og miljøengasjement, er spørsmålet om krisen i stedet vil føre til økt idealisme, Det siste ville bidra til et samfunn som er bedre rustet til å løse vår tids store globale utfordringer når det gjelder miljø og utjevning av levekår. Det ville dessuten øke befolkningens livskvalitet, som oppleves som klart bedre av individer med en idealistisk enn en materialistisk verdiorientering. 

Les også om dette i Aftenposten her