Ny rapport om genredigering av mat: Er norske forbrukere klare for det?
Få studier har sett på hvilke holdninger forbrukerne har til genredigert mat. Bioteknologirådet ønsket derfor å undersøke hvor mye folk vet om genredigering og den mest kjente metoden for å klippe og lime i gener til levende organismer, CRISPR og i hvilke tilfeller norske forbrukere er positive til å bruke genredigering.
Hovedfunn:
- Norske forbrukere er positive til bruk av genredigering på planter og husdyr, så sant formålet er godt. Eksempler er klimatilpasning av planter, reduksjon av sprøytemidler og avlingstap og bedre dyre- og fiskehelse.
- Aller mest positive er forbrukerne til å bruke genredigering for å redusere sprøytemiddelbruk og avlingstap, for eksempel potet som bedre motstår tørråte. Her svarte nesten 70 prosent at de var positive.
- Over 60 prosent var positive til å bruke genredigering for at planter som hvete bedre skal tåle endringer i klimaet.
- Forbrukerne er negative til å bruke genredigering til formål som å endre utseende på planter og dyr, samt å øke ytelsen hos husdyr
- Rundt 60 prosent oppga at de var litt eller meget bekymret for om genredigert mat kan ha negative konsekvenser for helse og miljø.
Om undersøkelsen:
Studiet er en del av forskningsprosjektet GENEinnovate som er et samarbeid mellom Norsvin, Geno, AquaGen, Graminor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Bioteknologirådet for å etablere forskningsmiljøer og bygge kompetanse om genredigering på husdyr, fisk og planter i Norge. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og av næringspartnerne i prosjektet. Ipsos har gjennomført fire fokusgrupper med norske forbrukere i alderen 20-55 år i Oslo-området og en landsrepresentativ spørreundersøkelse med 2000 respondenter. Prosjektet er utført i perioden fra oktober 2019 til februar 2020.
Les rapporten på nettsidene til Bioteknologirådet
