Ny rapport: Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen med webinar opptak
Ved egenfinansiering/subsidiering yter kommunene bidrag på en annen måte enn gjennom fastlegeordningens hovedmodell. Dette kan være kombinasjonsløsninger der kommunen beholder basistilskudd mot at den drifter f.eks. kontorlokaler, hjelpepersonell, utstyr, IT-støtte mv. («null-avtale»), fastlønnsdrift eller andre ordninger. Slike løsninger kan gi merkostnader for kommunene.
Vi anslår at 267 av landets 356 kommuner (75 %) subsidierer fastlegeordningen utover den ordinære fastlegeordningen (hovedmodellen). Subsidiering forekommer oftere blant mindre sentrale kommuner og mellomstore kommuner. Subsidiering har også blitt vanligere i de mest folkerike og mest sentrale kommunene i perioden 2018 til 2020.
Gjennom utredningen er det kartlagt at majoriteten (84 %) av kommunene som subsidierer fastlegeordningen har merkostnader knyttet til dette. Vi estimerer de samlede merkostnadene for kommunesektoren til 591 millioner kroner i 2020. Til sammenligning estimerte vi tilsvarende merkostnader til 520 millioner kroner i 2019, 439 millioner kroner i 2018 og 378 millioner kroner i 2017. Estimatene baserer seg på rapporterte merkostnader og gjennomsnittskostnad fra surveyer, og er på den bakgrunn beheftet med usikkerhet. Som andel av kommunenes kostnader til basistilskudd og utjamningstilskudd ved finansiering av fastlegeordningen i 2020 (3,1 milliarder kroner), utgjør merkostnadene 19 %. Blant kommunene som pr. nå ikke subsidierer fastlegeordningen, vurderer over halvparten (53 %) at de i fremtiden vil måtte gjøre det, forutsatt at ordningen fortsetter som i dag. Dette gir en pekepinn på kommunenes «tilstrømning» til subsidieringsløsninger.
Alt i alt vurderer vi at subsidiering av fastlegeordningen forekommer relativt hyppig, og at innsatsen utgjør en ikke-ubetydelig kostnad for kommune-Norge. Vi har også avdekket at kommunenes hyppigste formål med alternative subsidieringstilbud er å rekruttere og beholde fastleger over tid. Dette tyder på at fastlegeordningens hovedmodell ikke gir tilstrekkelige insentiver for fastlegene til å la seg rekruttere og bli i stillingene sine over tid, på tvers av kommuner. Vi estimerer også at kommunenes merkostnader til subsidiering av fastlegeordningen har økt over tid.
Les mer på KS sine sider.
Her finnes også opptak av Ipsos’ presentasjon av hovedresultater på KS’ forskerfrokost under Arendalsuka.
Kontaktperson i Ipsos er Linn Sørensen Holst, e-post: [email protected] eller ved kontaktskjema under.
