Politisk barometer - Februar 2022: Rekordmåling for Rødt

Senterpartiet under Rødt og SV

Ipsos’ politiske barometer for februar viser ingen signifikante endringer fra forrige måned. Allikevel kan vi se at flere partier fortsetter i samme retning som i inngangen av 2022. Arbeiderpartiet går fram også denne måneden, fra 22.4 % i januar til 25.5 % i februar, en økning på 3.2 prosentpoeng. Regjeringspartner Sp fortsetter å gå ned på Ipsos' målinger, og går denne måneden ned 2.3 prosentpoeng, fra 10.2 % i januar til 8.0 % denne måneden. Partiet gjør med dette sin dårligste måling siden desember 2016 og havner under både Rødt og SV på henholdsvis 8.1 %. Det er første gang siden august 2015 Sp er mindre enn SV på Ipsos’ målinger, og første gang noensinne Sp er mindre enn Rødt på våre målinger.

Med 8.1 % oppslutning denne måneden setter Rødt rekord på våre målinger. Denne måneden er Rødt det fjerde største partiet, en plass de deler med SV som har fått like stor oppslutning. Partiet fortsetter dermed den økende trenden vi har sett fra valget i september 2021. MDG får en oppslutning på 2.8 %, en nedgang på 1.5 prosentpoeng fra januar. Partiet som befant seg over sperregrensen i årets første måling havner dermed igjen under den magiske grensen.

I likhet med januarmålingen er Høyre fremdeles det største partiet med en oppslutning på 26.8 %. Høyres tidligere regjeringspartner, FrP, går fra 12.6 % i januar til 10.5 % denne måneden. Venstre, som i forrige måling havnet under sperregrensen for første gang siden valget, er igjen tilbake over sperregrensen med en oppslutning på 4.7 %. Krf holder seg stabilt under sperregrensen med en oppslutning på 2.7 % denne måneden.

Senterpartiets stortingsgruppe nesten halvert.

Om denne månedens politiske barometer hadde vært valgresultatet, ville regjeringens posisjon vært betraktelig svekket. Dette skyldes Sps tilbakegang, der de denne målingen ville fått 15 mandater, 13 mandater færre enn de har i dag. Regjeringspartner Ap beholder de 48 mandatene de fikk ved valget i fjor denne målingen. De to partiene som dannet regjering med 76 mandater i fjor, ville etter denne målingen hatt 63 mandater til sammen.

Til venstre for regjeringen ser vi at regjeringens budsjettpartner, SV, ville fått 14 mandater. Dette er 1 mer enn etter valget i fjor. Selv med SV ville dagens regjering være et stykke unna en eventuell flertallsregjering, til sammen ville de hatt 77 mandater, kun 1 mer enn Ap og Sp alene fikk ved fjorårets valg. MDG hadde mistet 2 mandater og står igjen med kun ett mandat slik de gjorde under de to forutgående regjeringsperiodene. Rødt øker sin tilstedeværelse på Stortinget, med 6 flere mandater sammenliknet med valgresultatet i fjor, fra 8 til 14 mandater. Dersom venstresiden skulle dannet en flertallsregjering ville de derfor vært avhengige av et samarbeid med Rødt for å oppnå flere enn 85 mandater. Til sammen ville de fire partiene fått 91 mandater og et klart flertall på Stortinget.

Borgerlig side er i denne målingen fremdeles et lite stykke unna flertall, til sammen får de fire partiene 77 mandater, 8 mandater unna flertall. Høyre ville fått 48 mandater, 12 flere enn ved fjorårets valg. Høyre og Ap ville dermed hatt like stor tilstedeværelse på Stortinget. Frp ville mistet to mandater, fra 21 mandater i dag til 19 mandater. Venstre måler relativt likt som ved fjorårets valg og ender dermed opp med 8 mandater, likt som etter valget. Til slutt ville Krf fått 2 mandater, 1 mindre enn hva de fikk ved valget.
Les også: Færre mener Støre gjør en god jobb som statsminister enn sine to forgjengere.