Svenske tilstander i Norge? Nordmenns syn på kriminalitet

Frykter vi svenske tilstander også her i Norge? De siste årene har den norske offentligheten rettet blikket mot vårt naboland og viet betydelig oppmerksomhet til den eskalerende gjengkriminaliteten i Sverige, med skremmende rapporter om skyteepisoder, eksplosjoner og brutale drap. Disse historiene har preget nyhetsbildet og skapt bekymringer blant mange nordmenn om at gjengkriminaliteten kan smitte over til Norge og få fotfeste her.

I 2023 var mer enn halvparten (53 prosent) fortsatt fornøyde med situasjonen når det gjelder vold og kriminalitet i landet, ifølge data fra Norsk Monitor. Det er fortsatt på et høyt nivå, men det markerer også en nedgang fra 2021, da 58 prosent uttrykte at de var fornøyde. Samtidig har andelen som er misfornøyde også økt, fra 15 prosent i 2021 til 21 prosent i 2023. Disse tallene tyder på at kriminalitetsbekjempelse forblir et viktig tema for den norske befolkningen, noe som også gjenspeiles i at 54 prosent mener at dette er en samfunnspolitisk sak som er spesielt viktig å løse i Norge.

De norske tallene er ikke unike. Også i mange andre land har kriminalitet blitt en så viktig politisk fanesak at det påvirker både den politiske dagsordenen og valgresultater. For å få en bedre forståelse av folks meninger om kriminalitet og lovhåndhevelse, har Ipsos utført en global undersøkelse i 32 land, inkludert Norge. I Norge har 542 personer¹ i den norske befolkningen 18 år+ blitt intervjuet.

Norge ser ut til å følge den globale trenden² der en tredjedel melder om økt kriminalitet. Nær halvparten (46 prosent) melder at nivået av kriminalitet har forblitt omtrent det samme som det foregående året, mens kun 3 prosent mener at nivået av kriminalitet har minsket.

Når vi sammenligner Norge med andre deler av verden, ser vi en stor variasjon i hvordan folk i ulike deler av verden vurderer utviklingen i kriminalitetsnivået. På den øvre enden av skalaen finner vi flere søramerikanske land som Chile (63 prosent), Peru (62 prosent) og Colombia (55 prosent), mens på den nedre enden av skalaen ligger flere asiatiske land som Singapore (12 prosent), Sør-Korea (11 prosent) og Japan (7 prosent). Vårt naboland Sverige ligger på samme nivå som Norge, med hhv. 32 prosent mot 33 prosent. Det er en overraskende liten forskjell mellom landene med tanke på den omfattende mediedekningen rundt gjengkriminalitet i Sverige. I resten av Europa mener mellom 20 og 30 prosent av befolkningen i hvert land at kriminaliteten har økt. Polen er et unntak i Europa, med kun 13 prosent som tror på en økning i kriminalitet.

Når vi retter blikket mot Norge, ser vi tydelige regionale forskjeller i hvordan befolkningen oppfatter kriminalitetsutviklingen. Befolkningen i Oslo (44 prosent) og på Østlandet (38 prosent) føler i større grad at kriminaliteten har økt, mens det er betydelig færre i Midt-Norge (22 prosent) som deler denne oppfatningen. Vi ser også at det er aldersgruppen 18-29 år som i størst grad mener at kriminaliteten har økt (44 prosent).

Rusbruk, hærverk og innbrudd oftest observert kriminalitet

De vanligste formene for kriminalitet observert i Norge er bruk av ulovlige rusmidler (54 prosent), hærverk (52 prosent) og innbrudd (41 prosent). Generelt er de ulike formene kriminalitet relativt jevnt fordelt over hele landet. Hovedstaden skiller seg imidlertid ut på to områder. Halvparten av Oslos innbyggere har vært vitne til gjengkriminalitet, sammenlignet med kun 29 prosent på landsbasis. Samtidig har 36 prosent av hovedstadens befolkning sett vold mot voksne menn, mot 22 prosent på landsbasis.

Forskjellene på tvers av aldersgrupper er enda mer fremtredende. I aldersgruppen 18-29 år er det flere som har observert bruk av ulovlige rusmidler (62 prosent mot 44 prosent), hærverk (58 prosent mot 47 prosent), narkotikahandel (43 prosent mot 27 prosent) og gjengaktivitet (39 prosent mot 20 prosent) sammenlignet med de over 60 år.

Hærverk er den typen kriminalitet som nevnes oftest på global basis (52 prosent). På toppen av listen er det flere søramerikanske land igjen: Chile (69 prosent), Columbia (66 prosent), Peru (66 prosent) og Mexico (65 prosent). I Sverige er det noen flere folk som har sett hærverk enn i Norge, hhv. 57 prosent mot 52 prosent. I USA er det overraskende nok mindre enn halvparten som har sett hærverk (47 prosent). I Israel (32 prosent) og India (23 prosent) er det færrest som har sett hærverk.

Gjengkriminalitet har opplevd økt mediedekning de siste årene, noe som vi også ser i resultatene. På global basis er det 1 av 3 som har sett gjengkriminalitet i nabolaget sitt (30 prosent). Også her troner flere søramerikanske land listen: Peru (60 prosent), Columbia (52 prosent) og Mexico (48 prosent). Sverige, hvor gjengkriminalitet har fått stor medieinteresse, er det landet i Europa hvor flest har sett gjengkriminalitet (38 prosent). I Norge ser vi en noe lavere andel som har sett gjengkriminalitet i nabolaget sitt (29 prosent). Hvis vi imidlertid ser kun på Oslo (50 prosent), så er vi på samme nivå i observert gjengkriminalitet som flere søramerikanske land. Vi ser også her at USA plasserer seg på et noe lavere nivå enn Norge (23 prosent). Helt nederst befinner seg Polen (11 prosent) og Nederland (10 prosent).

Halvparten ikke trygg på at politiet vil stoppe ikke-voldelige forbrytelser fra å skje

Over halvparten er trygg på at politiet vil stoppe voldelige forbrytelser fra å skje (54 prosent), mens 39 prosent er ikke trygg på det. Når vi spør om politiet vil stoppe ikke-voldelige forbrytelser (f.eks. innbrudd, tyveri eller svindel) fra å skje, så ser vi en lavere andel som er trygg på det. Kun 44 prosent mener at politiet vil stoppe ikke-voldelige forbrytelser fra å skje, mens 50 prosent mener at politiet ikke vil stoppe ikke-voldelige forbrytelser fra å skje. Befolkningen er delt midten i synet på om politiet vil finne og arrestere den kriminelle etter en forbrytelse. 48 prosent er trygg på det, mens 47 prosent er ikke trygg på det.

Nordmenn har mindre tillit til at politiet vil finne og arrestere den kriminelle sammenlignet med det globale gjennomsnittet. Her i landet har under halvparten (48 prosent) tillit til at politiet vil finne og arrestere den kriminelle. I Singapore (83 prosent), India (78 prosent) og Indonesia (75 prosent) er det flest som er trygg på at politiet vil finne og arrestere den kriminelle. Norge plasserer seg mellom Columbia (52 prosent) og Peru (45 prosent). Vi ser også at befolkningen i Sverige (41 prosent) har enda lavere tillit enn i Norge. Dermed er Sverige det europeiske landet som viser lavest tillit.

Hva burde regjeringen prioritere?

Selv om over halvparten av befolkningen mener kriminalitetsbekjempelse er en samfunnspolitisk sak som er spesielt viktig å løse, blir dette prioritert lavere enn andre politiske saker. Når folk blir spurt om hva regjeringens hovedprioritet burde være, svarer 51 prosent at det burde være å skape arbeidsplasser og styrke økonomien. 31 prosent ønsker at regjeringen skal prioritere å beskytte innbyggernes helse og miljø, mens kun 17 prosent mener regjeringens hovedprioritet burde være å stoppe eller redusere kriminalitet.

Norge følger den globale trenden der folk ønsker at regjeringen skal prioritere styrkingen av økonomien over kriminalitetsbekjempelse, noe som tyder på at inflasjonens effekter fortsatt er tyngende. Vi ser imidlertid en noe lavere andel i Norge som ønsker at regjeringen prioriterer kriminalitetsbekjempelse sammenlignet med det globale gjennomsnittet, med hhv. 17 prosent mot 24 prosent. Sammenligningen med andre land byr på interessante observasjoner. Ikke overraskende kommer de søramerikanske landene på toppen når det gjelder å prioritere kriminalitetsbekjempelse: Chile (59 prosent), Peru (55 prosent) og Mexico (43 prosent). Helt nederst finner vi asiatiske land som Singapore (8 prosent) og Indonesia (6 prosent).

Det er særlig interessant å sammenligne oss med Sverige. I nabolandet vårt mener 41 prosent av befolkningen at regjeringen burde prioritere å stoppe eller redusere kriminalitet, mot kun 17 prosent i Norge. Sverige er dermed det landet i Europa som viser høyest andel. Kriminalitetsbekjempelse er også den saken i Sverige flest ønsker å prioritere sammenlignet med andre politiske saker. Vi ser også et tydelig regionalt skille i Norge mellom Oslo og resten av landet. I Oslo ønsker 35 prosent at regjeringen skal prioritere å stoppe eller redusere kriminalitet, mens andelene i resten av landet er betydelig lavere.

 ¹ Respondentene er rekruttert fra Ipsos eget panel. Panelet er demografisk representativt for den norske befolkningen på kjønn, alder og geografi/landsdel. Det er skjevheter på sosioøkonomiske variabler som utdanning og inntekt. 
 ² Det globale landsgjennomsnittet (The 'Global Country Average') reflekterer gjennomsnittlig resultat for alle landene hvor undersøkelsen ble gjennomført. Det er ikke justert etter befolkningstall for hvert land, og er ikke ment å representere et totalresultat.

Om undersøkelsen

Artikkelen baserer seg på en global studie Ipsos har gjennomført i 31 land. Ipsos i Norge har stilt de samme spørsmålene til et representativt utvalg av den norske befolkningen på kjønn, alder og geografi.

Ipsos Norge har stilt spørsmål på sin webomnibus i uke 18 i 2024, til et representativt utvalg av befolkningen på 542 respondenter (18 år +).

Den globale studien er gjennomført via Ipsos Global Advisor webomnibus i perioden 22. mars til 5. april 2024. Det er innhentet svar fra totalt 23,800 personer i alderen 18-74 år i 31 land. Klikk her for den globale rapporten.