Verden i 2050? Vi lever lenger, og er mer overvektige og sykere

Verdens befolkning vil nå 9, 8 milliarder mennesker i 2050. Fertiliteten fortsetter å stige i noen land, på tross av økt prevensjonsbruk i flere andre. Men befolkningen blir likevel eldre i hele verden. Overvekt tar nå flere liv enn undervekt.

Av Rita Tvede Bartolomei

  • I en todelt artikkelserie, vil Ipsos med oppdatert, global statistikk belyse hvordan vi lever nå og frem mot 2050. Dette er de viktigste samfunnstrendene nå og i nær fremtid.

- De store kontrastene som eksisterer på flere områder, synes jeg er spesielt interessant: Fertiliteten er sterkt voksende og fortsatt høy i overbefolkede utviklingsland til tross for høyere bruk av prevensjonsmidler. På den andre siden er fruktbarheten svært lav i Europa. Vi blir stadig eldre, men også mer kronisk syke. Overvekt har i mange land blitt en større livstruende utfordring enn undervekt, noe som er et motsatt inntrykk enn det en får i mediene. Og hvorfor er det egentlig slik? Alt dette er verdifull informasjon for Ipsos’ kunder i både myndighetsapparatet og i legemiddelindustrien globalt og i Norge, sier Saera Khan, Client Officer for Ipsos Norge. Hun har blant annet en mastergrad i innovasjon og ledelse.

300
Client Officer i Ipsos Norge Saera Khan. Foto: Ipsos

- Mange virksomheter vil trolig finne det interessant å grave dypere i årsaks-sammenhenger, ved hjelp av spissede markedsundersøkelser vi kan hjelpe dem med. Vi ser at nye bevegelser og organisasjoner setter spisevaner, klima og bærekraft på dagsordenen. Vår egen Spisefakta-undersøkelse tar opp både mattrender og spisevaner til nordmenn. Vi ser at våre kunder innenfor både mat- og drikkevaresektoren, men også helsemyndighetene vier mye oppmerksomhet til disse temaene.


Befolkningen fortsetter å øke
I dag er jordas befolkning på 7, 72 milliarder mennesker, men den vil øke til 9,77 i 2050. Når vi når 2100 er verdens befolkning trolig på hele 11,18 milliarder mennesker. Men hva er hovedårsaken? Ipsos’ undersøkelser viser at det fortsatt er høy fertilitet i noen land i verden, og den sterkeste befolkningsveksten frem mot 2050, vil skje i Afrika.
Nigeria ligger ifølge statistikken på topp her, med gjennomsnittlig 7,2 barn per kvinne (den totale fertilitets-raten), sammen med 8 andre afrikanske land. Høyest i Europa ligger Frankrike med 2 barn per kvinne. Men fruktbarheten er lav i alle vestlige land.

y


Befolkningsveksten vil øke på tross av sterk nedgang i fertilitet i de fleste land i hele Vesten. Alle land i Europa, USA og Canada fødte færre enn 2,1 barn per kvinne i 2016. Dette gjaldt også for land som Korea og Chile. 2,1 barn per kvinne regnes som antallet barn som må fødes per kvinne, om et land skal oppleve befolkningsvekst.
 

Færre vil bo i Europa
I 2050 vil kun 7 prosent av verdens befolkning bo i Europa, mens 25 prosent vil bo i Afrika, og 55 prosent i Asia og Oseania.
For selv om befolkningen vil gå ned i asiatiske land som Kina (fra 1, 38 milliarder nå, til 1, 35 milliarder i 2050) og Japan (fra 1,26 millioner nå, til 107 millioner i 2050), så fortsetter befolkningen å øke sterkt i Afrika, India og Indonesia de neste 30 årene.
Befolkningsveksten de neste tiårene vil skje til tross for høyere bruk av prevensjonsmidler i alle utviklingsland:


Flere bruker prevensjon i utviklingsland
Siden 2012 brukte hele 15 576 000 flere voksne mennesker i Sør-Asia en eller annen form for prevensjon. I Øst- og Sør-Afrika brukte hele 9 333 000 flere voksne kvinner og menn prevensjon, mens tallet for Vest-Afrika var 4 570 000. Den laveste prevensjonsveksten har vært i sentral-Afrika: 1 336 000 flere personer de siste 7 årene. I Midt-Østen og Nord-Afrika, brukte 2 165 000 flere mennesker prevensjon frem mot 2019.


Vi blir eldre og eldre
Befolkningen blir eldre i hele verden: Medianalder vil øke fra 42 år i 2015 i Europa, til 47 år i 2050. I Afrika er medianalderen fortsatt ganske ung, men øker fra 19 år (2015) til 25 år i 2050. I Asia øker den fra 30 år til 40 år.
Forventet levealder blir høyere over hele verden, og den har økt betraktelig siden 1950. I Kina var forventet levealder i 1950 kun 40 år, men innen 2016 var den 80 år. Frankrike hadde en forventet levealder på 66 år i 1950, men 82 år i 2016. For Russland økte levealderen fra 58 år til 72 år (1950 til 2016). Brasil økte sin forventede levealder i samme periode fra 51 år til 76 år.

u
 

Dessuten lever vi lenger: Men med flere kroniske sykdommer
I 2015 var årsakene bak verdens dødsfall slik: 23 prosent av alle dødsfall i verden skyldtes smittsomme sykdommer. I 2030 vil kun 17 prosent av alle dødsfall skyldes smittsomme sykdommer.
Flere i verden vil i de nærmeste årene dø av ikke-smittsomme, mer kroniske lidelser, enn av infeksjonssykdommer:
I 2015 døde 68 prosent av ikke-smittsomme lidelser, men i 2030 vil så mange som 74 prosent av dødsfall i verden skyldes ikke-smittsomme sykdommer.  Dødsfall forårsaket av skader holder seg på 9 prosent.
Hva med drikkevannet i verden, og hvordan påvirker dette barnedødelighet i utsatte land? 92 prosent av verdens befolkning har nå tilgang på bedre drikkevanns-ressurser.
2000 barn døde på verdensbasis av diaré for 19 år siden i året 2000. Nå er dette tallet halvert til 1000 barn per år.


Samme problem i alle land: Overvekt tar flere liv
Verdens befolkning blir mer og mer overvektige: Faktisk er 10 prosent av verdens befolkning allerede overvektige nå i dag. Flesteparten av jordas befolkning lever nå i land der overvekt tar flere liv enn undervekt.
Problemet er så alvorlig og sterkt økende at det allerede beskrives som en global epidemi.
Ifølge tall fra en ny studie utført av New England Journal of Medicine, dør flere mennesker nå årlig på grunn av fedme, enn de kombinerte dødstallene for bilulykker, terror-angrep og Alzheimer. Det er et like stort problem i alle aldersgrupper, kvinner og menn.


Men mange er likevel fornøyde med egen vekt
Likevel føles problemet kanskje ikke like stort på et personlig plan? Det kan i alle fall virke slik, om man spør folk flest om overvekt. Spørreundersøkelsene til Ipsos har avslørt at selv om flere og flere er overvektige (med en BMI på over 25), så er mange fornøyde med vekten de har.
Men dette «fornøyd-med-egen-vekt»-tallet, er tross alt ikke like høyt som antallet overvektige i hvert enkelt land:
I Sverige er 54 prosent av befolkningen fornøyde med vekta, mens antall overvektige i Sverige er på 52 prosent. I Brasil er 38 prosent av befolkningen fornøyde med egen vekt, mens 56 prosent av befolkningen her er regnet som overvektige.
I Tyrkia er så mange som 62 prosent av befolkningen overvektige, men spørreundersøkelser har avslørt at innbyggerne antar at kun 32 prosent av befolkningen er overvektige.


Myndigheter i vestlige land bruker mer og mer på helse- og velferd
Statlige utgifter til helse øker i flere land, men den økonomiske veksten øker ikke i samme hurtige tempo. Det er naturlig nok de industrialiserte landene (med USA på topp) som bruker mest statlige penger til helseutgifter. 
Deretter følger Sveits, Luxembourg, Norge, Tyskland, Sverige, Irland, Østerrike, Nederland, Danmark, Frankrike, Canada, Belgia, Japan og Island.
15 prosent av alle statlige utgifter går nå til helse og velferd i OECD-land som Norge, USA og Australia. OECD har 36 medlemmer hvorav de fleste er industrialiserte land med høyinntekts-økonomier.
Flere av OECD-landene bruker mer enn sine respektive bruttonasjonalprodukt (BNP) på helsetjenester.
Dette har mange årsaker følge OECDs estimater: Blant annet høyere krav fra en befolkning med økte inntekter og sosial status, dyr velferdsteknologi og flere og økende behov fra en aldrende befolkning.


Større forskjeller: Middelklassen øker spesielt i Asia
I 2015 var 3,0 milliarder av verdens befolkning del av middelklassen, men tallet stiger til 3,8 i 2020, og når 5,4 milliarder i 2030.
Spesielt i Asia er økningen markant. Når vi når 2030 estimerer Ipsos at 65 prosent av verdens middelkassebefolkning vil befinne seg i Asia og Oseania. Kanskje ikke så rart, siden flere mennesker bor i dette området av verden, enn utenfor.
Den asiatiske middelklassen vil være svært velstående, mye mer velstående enn middelklassen i Europa, ifølge PPP-estimater (purchasing power parity). PPP beregner befolkningens kjøpekraft. Her vil nivået være på 20 i Europa og 57 for Asia i 2030.


Eksplosiv økning i antall hjemløse
Men det er også en mørkere utvikling, som er gjeldende både i Europa og i resten av verden:
Flere mennesker er nå hjemløse, og tallet har økt kraftig siden FNs siste globale undersøkelse fra 2005. Da var antall hjemløse på verdensbasis på 100 millioner mennesker.
I 2015 viste den globale undersøkelsen til den veldedige organisasjonen Habitat For Humanity at så mange som 1, 6 milliarder manglet et egnet bosted. Men FN presiserer at definisjonen på hjemløs varierer fra land til land, og det er meget vanskelig å få en eksakt oversikt over bosituasjonen.
Uansett bosted: Fortsatt har så mye som 1 av 3 mennesker i verden ikke tilgang på adekvate toalett-fasiliteter.
Flere eldre over hele verden inn mot 2050: Lær mer om hvordan verdens aldrende befolkning vil leve i årene som kommer, i denne rapporten fra Ipsos.


Visste du dette om verden i dag? Flere utdanner seg og flere har tilgang på internett

  • Flere kan nå lese, sammenlignet med tall fra 1990: På verdensbasis kunne 75 prosent av verdens befolkning lese – mot 86 prosent i 2016. I Afrika gikk andelen opp fra 52 til 64 prosent.
  • Flere går nå på barneskole, ungdomsskole og universitet: Sterk vekst spesielt fra midten av 1950-tallet og jevn og høy økning frem til nå.
  • 52 prosent av verdens befolkning har fortsatt ikke tilgang på internett, men denne trenden forandrer seg raskt.
  • Så mange som 90 prosent av russiske 18 til 45-åringer var innom internett i løpet av en uke i 2017. Og totalt 75 prosent av russere.
  • Enorme internett-forskjeller: I 2017 brukte 79, 6 prosent av Europeere internett, mot kun 21,8 prosent av befolkningen i Afrika.
  • 83 prosent av internettbrukere i verden ser på tilgang på internett som en elementær menneskerettighet.
  • Flere blir mobil-distraherte: 78 prosent av kinesere sier de ser på mobilskjermen nærmest konstant døgnet rundt.

Samfunn