Verden og Norge i 2024: Forventninger til det nye året
Ved hvert årsskifte er det store forventninger knyttet til et nytt år. Det er nyttårsforsetter, antakelser og forventninger om positiv fremgang eller negativ utvikling. Vi har forventninger til oss selv, de rundt oss og samfunnet vi lever i.

I anledning nytt år og nye muligheter har Ipsos gjennomført en global undersøkelse i 34 land1, for å undersøke befolkningens forventninger til 2024. Ipsos Norge har også gjennomført denne undersøkelsen, hvor 1100 personer i Norge har svart på spørsmål om sannsynligheten for at ulike hendelser inntreffer det kommende året. Samtidig blir de bedt om å vurdere hvordan de opplevde fjoråret og hva de forventer av året vi er inne i. Utvalget består av personer over 18 år og er representativt for den norske befolkningen på kjønn, alder og fylke.
Et retrospektivt syn på 2023
Året 2023 markerte en betydelig nedgang i de samfunnsmessige, politiske og økonomiske effektene av Covid-19, da betydningen av viruset gradvis avtok i den politiske og offentlige sfære. En av de store milepælene var da Verdens Helseorganisasjon (WHO) i mai offisielt erklærte den globale helsekrisen rundt Covid-19 for avsluttet.
Den forhenværende globale helsekrisen ble imidlertid ledsaget av en eskalering i geopolitiske spenninger. Krigen mellom Russland og Ukraina har ikke vist noen tegn til å avta og den allerede turbulente konflikten mellom Israel og Palestina har forverret seg. Også det globale værmønsteret har fortsatt å være uforutsigbart. Store deler av kloden har hatt økende temperaturer år etter år og 2023 var intet unntak.
På den teknologiske siden har flere eksperter trukket frem gjennombruddet av kunstig intelligens (KI) som ett av de store fremskrittene i 2023. KI hadde en aldri så liten revolusjon i fjor med å nå ut til allmennhetene i langt større grad enn tidligere.
Global optimisme å spore på tross av forventninger om økt inflasjon, økte renter og økt arbeidsledighet
Spørsmål om de økonomiske forventningene i Norge tyder fortsatt på en viss pessimisme blant nordmenn. 4 av 5 mener det er litt eller veldig sannsynlig at prisene vil stige raskere enn folks inntekter i 2024 (79 prosent). Forventningene til inflasjon, renter og arbeidsledighet er også relativt negative for 2024, 55 prosent tror inflasjonen vil øke, 67 prosent mener det er sannsynlig at rentene vil øke og en betydelig andel tror det er sannsynlig at arbeidsledigheten øker i 2024 (71 prosent). Selv om dette kan være nedslående tall, er det grunn til optimisme om vi ser til de globale tallene. Både andel som tror på økt inflasjon og økte renter i 2024 er lavere i 2024 enn i de var 2023.
På spørsmålet om hvor sannsynlig det er at arbeidsledigheten vil øke i 2024, plasserer Norge seg nær det globale gjennomsnittet på 68 prosent. I Sør-Afrika (84 prosent), Tyrkia (82 prosent) og Portugal (78 prosent) er det størst andel som mener det er sannsynlig at arbeidsledigheten vil øke, mens i Tyskland (64 prosent), USA (59 prosent) og Japan (53 prosent) er andelen som tror det er sannsynlig at arbeidsledigheten øker minst, sammenliknet med andre land.

På spørsmål om forventninger til miljø og klimaendringer i Norge tror majoriteten av nordmenn at det vil være flere tilfeller av ekstremvær i 2024 enn det var i 2023 i Norge (66 prosent). Det er også en utbredt oppfatning at den globale gjennomsnittstemperaturen vil øke i 2024. 74 prosent mener det er sannsynlig at den øker og bare 16 prosent mener dette er usannsynlig.
Når det gjelder norsk klimapolitikk og mulig innføring av klimatiltak svarer 50 prosent at de tror det er sannsynlig at det innføres flere restriksjoner for å redusere bilkjøring i Norge i 2024, mens 59 prosent anser det som sannsynlig at regjeringen i Norge vil innføre strengere krav for å redusere karbonutslipp raskere i år.
På tide å gjøre seg opp en mening om sommer-OL
I 2020 tok Norge 8 medaljer i De sommerolympiske leker i Tokyo. I 2024 arrangeres sommer-OL igjen, denne gangen i Paris. Mange av respondentene ser ikke ut til å ha gjort seg opp en mening om Norges medaljeutsikter i det kommende arrangementet. Hele 36 prosent vil ikke ta stilling til om de tror Norge vinner flere medaljer i 2024 enn forrige sommer-OL, mens 30 prosent mener det er sannsynlig at Norge vil vinne flere medaljer enn sist. 34 prosent svarer at de tror det er usannsynlig at vi vi vinner mer enn åtte medaljer i sommer-OL 2024.
Norge er dermed mer måteholdne enn det globale gjennomsnittet. Globalt tror 47 prosent det er sannsynlig at deres nasjon tar flere medaljer i det kommende sommer-OL sammenliknet med det forrige. Mest optimistisk er kineserne, 86 prosent tror deres utøvere vil ta flere medaljer enn sist. Også Indonesia (78 prosent) og Filipinene (75 prosent) er positive på nasjonens vegne. USA plasserer seg nær det globale gjennomsnittet (46 prosent), mens Tyskland (26 prosent) og Romania (25 prosent) er mest pessimistiske.

Forventninger til langsiktige samfunnsendringer
På spørsmål om enda mer langsiktige forventninger til det norske samfunnet svarer om lag 3 av 5 at de tror det er usannsynlig at folk i Norge vil være mer tolerante overfor hverandre i 2024 (59 prosent), at kvinner vil få samme lønn som menn for samme arbeid i 2024 (64 prosent) og at den norske befolkningen vil reduseres i antall (58 prosent) i 2024. Det er imidlertid mange som tror at innvandringen til Norge vil øke det kommende året. Hele 77 prosent mener det er sannsynlig at flere innvandrer til Norge i år.
Halvparten tror Donald Trump blir gjenvalgt
Nesten halvparten av respondentene i undersøkelsen tror det er sannsynlig at Donald Trump blir gjenvalgt som president i USA til høsten (48 prosent). Her er det nesten like delte meninger som i den amerikanske valgkampen, for samtidig svarer 40 prosent at de tror dette er usannsynlig, mens 12 prosent er usikre.
Her ligger imidlertid Norge godt over det globale gjennomsnittet på 35 prosent. Bare i India (51 prosent) og Kina er det en større andel som mener at det er sannsynlig at Donald Trump blir gjenvalgt som president. Sammenlignet med Norge er det færre i Sverige (37 prosent) som mener det er sannsynlig at Donald Trump blir gjenvalgt. Det er også lavere andeler i Tyskland (28 prosent), Argentina (26 prosent) og Japan (17 prosent).
Blant andre konkrete verdensomspennende framtidsscenarier tror et flertall av respondentene i undersøkelsen at det er usannsynlig at krigen i Ukraina tar slutt i 2024 (62 prosent). 1 av 4 tror det er sannsynlig at den tar slutt (26 prosent), mens 12 prosent er usikre.
Det går et geografisk skille mellom mer perifere land og vestlige land på synet om hvor sannsynlig det er at Ukrainakrigen tar slutt. I den øvre enden av skalaen ligger Kina (58 prosent), Filippinene (56) og India (55) hvor et flertall mener det er sannsynlig at krigen tar slutt. På den nedre enden av skalaen ligger Sverige (19 prosent), Frankrike (17 prosent) og Japan (13 prosent). Med 26 prosent ligger Norge litt under det globale gjennomsnittet på 31 prosent.
Sprikende oppfatninger om teknologien som ressurs
Mange av spørsmålene i den globale forventningsundersøkelsen er rettet mot teknologi og kunstig intelligens. På dette området er framtidsscenariene generelt mange og sprikende, dermed spriker også oppfatningene blant respondentene i ulike retninger. Hvordan vi samhandler med teknologien i fremtiden er fremdeles et ubesvart spørsmål som opptar mange i vår samtid.
På spørsmål om kunstig intelligens vil være en ressurs eller ikke i det norske arbeidsmarkedet i fremtiden viser resultatene for eksempel at 2 av 5 mener det er sannsynlig at kunstig intelligens vil skape mange nye jobber i Norge (38 prosent), men det er en større andel som mener dette er usannsynlig (43 prosent). Nesten halvparten av respondentene tror at leger regelmessig vil begynne å bruke kunstig intelligens i behandling av pasienter, men 31 prosent mener dette er usannsynlig og en relativt stor andel er usikre (17 prosent).
Videre tror nesten halvparten av respondentene det er sannsynlig at kunstig intelligens vil føre til at mange nye jobber går tapt i Norge i fremtiden (49 prosent). Selv om dette objektivt sett er en stor andel av respondentene, ligger Norge imidlertid i den nedre enden av skalaen sammenliknet med andre land, sammen med Tyskland (54 prosent) og Japan (50 prosent). Det lang større andel som mener det er sannsynlig at mange nye jobber vil gå tapt som følge av kunstig intelligens i Indonesia (84 prosent), Malaysia (74 prosent) og Kina (70 prosent). USA (62 prosent) ligger tett opp mot det globale gjennomsnittet på 64 prosent. Noen av de samme tendensene ser vi i en undersøkelse Ipsos Norge publiserte i august 2023 om kunstig intelligens, som viste at nordmenn er langt mindre tilbøyelige til å tro at KI vil påvirke jobben deres fem år frem i tid sammenliknet med andre land.

Globalt økende positivt syn på nasjonal situasjon
I gjennomsnitt på tvers av alle 34 land er det en stor andel som har et relativt pessimistisk syn på fjoråret, både på nasjonens og egne vegne. 70 prosent svarer at 2023 på generelt grunnlag var et dårlig år for landet deres og 53 prosent at det var et dårlig år for dem selv og familien deres.
Samtidig viser de samlede resultatene en svak forbedring på 3 prosentpoeng sammenliknet med 2022. Dette er del av en lengre, men marginal, optimistisk trend. Det har vært en jevn nedgang i andel som svarer at de har opplevd et dårlig år nasjonalt og individuelt siden toppen under Covid-19-krisen i 2020, da det globalt var 90 prosent som opplevde at det hadde vært et dårlig år for landet sitt og 70 prosent som opplevde at det hadde vært et dårlig år for dem og deres familie. Til tross for økt optimisme i 2023, er det fortsatt en betydelig nedgang fra pre-covid nivåene på henholdsvis 62 (nasjonalt) og 65 prosent (individuelt).
I Norge opplevde 47 prosent 2023 som et dårlig år for dem selv og sin familie, men flertallet (54 prosent) hadde ikke et dårlig år på personlige vegne. 71 prosent opplevde imidlertid 2023 som et dårlig år for Norge. På tross av dette er nesten halvparten positive med tanke på det kommende året, 47 prosent er enig i påstanden om at 2024 vil bli et bedre år for Norge. 47 prosent er også enig i påstanden om at den globale økonomien vil være sterkere i 2024 sammenliknet med fjoråret.
1 Det globale gjennomsnittet er ikke medregnet de norske resultatene, men er et gjennomsnitt av de 34 øvrige landene i undersøkelsen.
Om undersøkelsen
Artikkelen baserer seg på en global studie Ipsos har gjennomført i 34 land. Ipsos i Norge har stilt de samme spørsmålene til et representativt utvalg av den norske befolkningen.
Ipsos Norge har stilt spørsmål på sin webomnibus i uke 49 og 50 i 2023, til et representativt utvalg av befolkningen på 1103 respondenter (18 år +).
Den globale studien er gjennomført via Ipsos Global Advisor webomnibus i perioden 20. oktober til 3. november 2023. Det er innhentet svar fra totalt 25,292 personer i alderen 18-74 år i 34 land. Klikk her for den globale rapporten.