Kunnskap om hatefulle ytringer og ytringsfrihet

Ipsos har spesialisert fagkunnskap om hatefulle ytringer og ytringsfrihet. På NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2020 presenterte konsulent Carina Riborg Holter de viktigste funnene fra KS-rapportene om hat og trusler mot lokalpolitikere, og var paneldeltaker sammen med politikerne Zaineb Al-Samarai og Ole Ueland.

Forfatter(e)

  • Carina Riborg Holter
Get in touch

hjo

Med en liberal og åpen ytringsfrihet følger også diskusjoner om hvor grensene for ulike typer ytringer skal gå. Det skaper etiske og filosofiske dilemmaer knyttet til hvilke hensyn som skal settes opp mot hverandre – skal man tillate alle former for meninger, verdier og ytringsformer, eller skal man verne om svake gruppers rett til beskyttelse mot hatefulle ytringer? Ytringsrommets utfordringer er kompliserte og mangfoldige, og beveger seg langt utover det som dekkes av straffeparagraf §185 som verner mot hatefulle ytringer. 

Men hatefulle ytringer kan også begrense ytringsfriheten, og dette forekommer når individer og grupper begrenser sin ytringsfrihet som et resultat av å ha vært utsatt for dette, eller er vitne til at andre opplever dette.  Dette var noe Ipsos’ kartlegging at hat og trusler viste tydelig.  Både politikere som hadde vært utsatt for hatefulle ytringer eller trusler, men også politikere som ikke hadde det, viste en tilbaketrekning fra det offentlige rom eller en selvsensur knyttet til saker hvor risikoen for å bli utsatt for hatefulle ytringer var høyere. Politikernes erfaringer og beretninger om hatefulle ytringer og trusler som de har opplevd reiser grunnleggende spørsmål om hvordan ytringsfriheten bør praktiseres i det offentlige rom, men også hvor mye en politiker skal forvente å måtte kunne tåle innenfor rimelighetens grenser.

Å begrense synligheten av hatefulle ytringer gjennom sensur betyr likevel ikke at verdiene eller holdningene forsvinner, og det kan potensielt skape en forestilling av et sunnere ytringsklima enn det som faktisk er realiteten. Ipsos’ konsulent Carina Riborg Holter som har studert fenomenet nøye, forteller at hovedutfordringen oppstår hvis sensurering medfører at holdningene bak ytringene får utløp på fora som ikke er direkte synlige i det daglige, samt hvis opplevelsen av sensur gir grobunn for en mistillit til den etablerte offentligheten og den offentlige debatten. En slik mistillit er potensielt farlig hvis den bygger seg opp over tid. Dette har man dessverre sett flere eksempler på de siste 10 årene, med oppblomstringen av høyrepopulistiske og høyreradikale grupperinger, samt høyreekstreme terrorforsøk og gjennomførte terrorangrep. I PST sin trusselvurdering for 2020 slår de fast at høyreekstremisme, på linje med ekstrem islamisme, utgjør de største terrortruslene mot Norge i 2020. Dette er ikke noe som oppstår i et vakuum, men må forstås i lys av en etablert mistillit som har manifestert og utviklet seg over tid. Å gjenopprette tillit til etablerte samfunnsinstitusjoner, meningsmangfoldet i media og blant politikere vil ifølge Holters samfunnsvitenskapelige analyser være et av de viktigste tiltakene for å forebygge hatefulle ytringer og radikalisering av personene som står bak.

Forebygging er den største, men også vanskeligste utfordringen. Mens håndtering dreier seg om akutte reaksjoner på skaden som har skjedd, er forebygging og holdningsfremmende arbeid en langsiktig prosess. I kjølvannet av den kvantitative kartleggingen av hatefulle ytringer og trusler mot folkevalgte i Norge for KS, gjennomførte Ipsos en dyptgående kvalitativ studie som tok for seg konkrete forebyggings- og håndteringstiltak som seks ulike aktører kan ta tak i, herunder den folkevalgte selv, det folkevalgte kollegium (kommunestyret/fylkestinget), politiske partier, medier og nasjonale myndigheter. Blant annet har rådene Ipsos utarbeidet ført til at en tverrpolitisk erklæring mellom ungdomspartiene ble signert, som setter standarden for god ytringskultur. 

Utover dette har Ipsos utarbeidet flere rapporter om hatefulle ytringer, hets og trakassering for ulike institutter og organisasjoner. Blant annet analyser om netthets mot kvinner for Amnesty, digital mobbing blant barn og unge tilknyttet prosjektet EU Kids Online for Universitetet i Oslo, og mobbing og trakassering ved norske universiteter og høgskoler for Universitetet i Agder. Med på laget har vi Carina Riborg Holter som skrev masteroppgave for Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved UiO om hvem avsendere bak hatefulle ytringer er, og hvilke motivasjoner og motiver som ligger bak.

Ipsos har gleden av å tilby spesialisert fagkompetanse og erfaring innen fagfeltet, med ekte engasjement for tematikken. Ønsker du foredrag, samarbeid eller innhente mer kunnskap? Ta kontakt med carina.holter@ipsos.com 

  • Se foredraget NKRF-konferansen: 

Forfatter(e)

  • Carina Riborg Holter