Norske Spisefakta 2018: Frokost hver dag – taco hver fredag

Av Rita Tvede Bartolomei

- Hos oss ringes det i skipsklokka på kjøkkenet klokka 07.00 hver morgen. Klokke-ringingen ble innført av praktiske årsaker: Vi var rett og slett lei av å rope på ungene som befant seg alle steder i huset, sier firebarnsfar Bernt (47), og avslører de ofte bruker klokka for å samle troppene til andre måltider også.
Ipsos’ «Norske Spisefakta» gjennomføres hvert andre år, og har vært foretatt siden 1987. I underkant av 4000 personer besvarte spørreundersøkelsen i 2018.

Flere nordmenn dropper frokost
Tidligere har «Norske Spisefakta» vist at hele 74 prosent av nordmenn spiste frokost hjemme hver dag i 1995. Ti år senere, i 2005, gjorde kun 66 prosent det.
- For oss er frokosten et viktig samlingspunkt, og en fin start på dagen, sier mamma Ameli (42).
I 2018 spiser 65 prosent av nordmenn frokost hjemme hver dag. 25 prosent dropper frokosten to eller flere dager i uka.
Det er kun i helgene at Ameli, Bernt og deres fire barn Falk (5), Jerv (11), Aurora (13) og Oda (8) ikke alltid spiser frokosten samlet.
- I helgene sklir det ofte ut fordi alle står opp på litt forskjellige tidspunkter. Frokost spiser vi uansett, bare ikke like koordinert, sier Bernt.

Havregrøt øker til frokost
Ipsos’ «Norske Spisefakta» viser at forbruket av havregrøt til frokost stiger over hele landet. Nesten like mange nordmenn har nå havregrøt til frokost, som müsli, korn- og frokostblandinger.
21 prosent spiste havregrøt til frokost i 2005, mot 38 prosent i 2017, og havregrøt er populært også hos familien Rølland.
- Hold deg fast: Vi lager faktisk alltid havregrøt fra bunnen av på komfyren - med smør, sukker og kanel. Men vi serverer også brødskiver med pålegg, fordi ikke alle vil ha grøt. Noen ganger har vi frokostblandinger i tillegg, sier Ameli.
16 prosent av nordmenn spiser frokost i farta på kafé eller snackbar, eller på vei til jobb eller skole et par ganger i uka eller mer.
- Selv om det er hektisk i hverdagene, tar vi aldri frokost i farta. Det blir bare stress, sier Bernt.

Taco på fredagene
Begrepet «fredagstaco» har rot i virkeligheten for norske middagsvaner. 12,6 prosent av nordmenn spiser taco hver fredag. Familien Rølland er intet unntak.
- Det har vi nesten hver fredag, og har blitt favorittmiddagen for alle barna. Jeg liker det godt jeg også, sier Ameli.
Selv om fredagstacoen har blitt en godt innarbeidet vane, er det ikke nødvendigvis favoritten hos alle i husholdningen.
- Jeg må innrømme at min favoritt-middag er stekt biff med godt tilbehør, innskyter Bernt smilende.

Planlegger middagene for uka
Den langvarige trenden, mot mer langsiktig middagsplanlegging ble brutt i 2017, viser de nye tallene fra «Norske Spisefakta». Kun 16 prosent planlegger nå flere dager i forveien. Men blant småbarnsfamiliene bestemmer fortsatt 27 prosent seg flere dager i forveien.
Ameli sier det ikke er så merkelig: En del planlegging må til på middagsfronten i en familie med barn.
- Hver søndag setter vi opp middagsmeny for hele uka, og tar hensyn til diverse treninger til barn og voksne. Slik kan vi beregne hvor mye tid vi kan bruke på å lage og spise middagen hver dag, sier hun.

Plotter inn fiske- og vegetarretter
Ameli mener det er flere fordeler med middagsplanlegging. Da får man muligheten til å plotte inn fisk- og vegetarmiddager. Når familien Rølland spiser fisk til middag, går det mest i grillet laks og stekt sei.
- Vi prøver å få inn en vegetarmiddag i uka og en eller to fiskemiddager i uka. Men jeg må innrømme det er ikke alltid vi får det til. Og i alle fall ikke i ferien, sier hun og ler.
Ipsos’ «Norske Spisefakta» har avdekket at laks lenge har vært en hverdagsfavoritt hos nordmenn på middagsfronten. Men nå går laksekonsumet ned, noe som trolig skyldes økte laksepriser. Derimot øker interessen for vegetarmat i Norge, og nå også blant menn.
- Det er mer fokus nå i både barnehage og skole for å ha en kjøttfri dag hver uke, og det er bra, sier Ameli.

Spiser senere middag
Nordmenn spiser nesten alltid middagen hjemme, selv om de spiser den senere nå enn for ti år tilbake. Sammenlignet med dansker og svensker, spiser nordmenn fortsatt tidlig middag, forklarer John Spilling. Han er trendforsker og seniorkonsulent hos Ipsos Norge, og har hatt hovedansvaret for «Norske Spisefakta» i 16 år.

- Når klokka er 17.00 i Nord-Norge så har 70 prosent spist middagen ferdig. Kun 20 prosent er ferdige med middagen da i Oslo. Når man spiser senere og senere middag, fører det ofte til et mellommåltid mellom lunsj og middag. Dessuten blir kveldsmat mindre vanlig, sier John Spilling.

Har alltid spist tidlig
Hjemme hos familien Rølland i Mandal, inntas middagene ganske tidlig gjennom hele uka.
- I hverdagene har vi middag mellom klokka 15.30 og 17.00. Det kommer litt an på treningsplanen til alle, og hvor lenge vi jobber. I helgene blir det skjøvet noe – men ikke senere enn klokka 17. 00, sier Bernt.
Før Bernt og Ameli fikk barn bodde de i Oslo, men spiste fortsatt ganske tidlig middag.
- Helgene var da unntaket, med senere middager for oss som par, sier Ameli.
Ameli sier barna ofte spiser kveldsmat; både i hverdag og helger.
- Men ikke Bernt og jeg. Vi har forsøkt felles kveldsmat, men siden de er i såpass forskjellig alder og legger seg på forskjellige tidspunkter, blir det vanskelig å gjennomføre, sier hun.

Bytter ut rødt kjøtt
Rølland-familien gjør som 24 prosent av Norges befolkning - og som 36 prosent av Oslos befolkning: De vil gjerne spise mindre kjøtt.
- Ja, vi prøver spesielt å bytte ut rødt kjøtt med andre kjøtt-typer, og ha en fast vegetarmiddag i uka. Sukker prøver vi også å begrense. Rødt kjøtt har litt dårlig rykte med hensyn til helsa. Man vet jo også at produksjonen ikke er spesielt bærekraftig og veldig energikrevende, sier Ameli.
Småbarnsfamilien i Mandal prøver ikke å kutte ut melk og gluten, slik flere nordmenn gjør i 2018. Lavkarbo er de heller ikke opptatt av, selv om det er økt interesse for dette i befolkningen generelt.
- Det eneste unntaket er sønnen vår Jerv, som reagerer på laktose i melk, sier hun.