Presidentvalget i USA: Harris leder blant nordmenn, men Trump størst blant unge menn

Ipsos gjennomførte i oktober 2024 en undersøkelse om hva nordmenn mener om presidentvalget i USA.

USA
Forfatter(e)
  • Nicolas Schwarz Research Executive
Get in touch

Det amerikanske presidentvalget nærmer seg, og også her over Atlanteren følger mange spent med. Spenningen forsterkes av at det er dødt løp mellom demokratenes kandidat og visepresidenten Kamala Harris og republikanernes kandidat og tidligere president Donald Trump. Ifølge en meningsmåling fra Ipsos i USA leder Harris med 51 prosent mot Trumps 47 prosent, men denne forskjellen ligger innenfor feilmarginen, slik at det er helt åpent hvem som vinner.

Også i Norge følges det amerikanske presidentvalget med stor interesse og spenning. Utfallet av valget i USA har konsekvenser som strekker seg langt utover landets egne grenser, og det som skjer i USA vil også påvirke Norge. I anledning det amerikanske presidentvalget 5. november spurte Ipsos derfor 1123 personer blant den norske befolkningen over 18 år hva de mener om presidentvalget i USA.

Hvis nordmenn kunne stemt ved presidentvalget i USA, så hadde valgresultatet ikke vært like jevnt som i USA. 71 prosent ville stemt på Harris, mens kun 15 prosent ville stemt på Trump.

Bilde1

I forbindelse med USA-valget har det i de senere år vært økende oppmerksomhet rundt et «kjønnsgap» i stemmegivningen. Kvinner har i større grad støttet demokratene, mens menn heller mot republikanerne. I år forventes det at dette kjønnsgapet vil nå rekordhøyder, noe som også reflekteres i Ipsos’ tall fra USA. Blant menn har Trump en ledelse med 51 prosent, mens Harris mottar 45 prosent av stemmene. Hos kvinnelige velgere er situasjonen motsatt, med Harris i front på 56 prosent, mens Trump får 42 prosent.

I Norge leder Harris både blant kvinner og menn. Blant norske kvinner ville hun fått 76 prosent av stemmene, mens blant menn ville hun oppnådd 65 prosent. Trump ville derimot fått støtte fra bare 8 prosent av kvinnene og 22 prosent av mennene. Selv om vi også i Norge kan observere et kjønnsgap i politiske preferanser, er det betydelig mindre enn i USA, og Harris er fortsatt den foretrukne kandidaten blant begge kjønn.

Bilde2

I tillegg til kjønn er alder en vesentlig faktor i hvordan folk stemmer. I USA er det en klar tendens til at yngre velgere i større grad støtter Harris, mens eldre velgere foretrekker Trump. I Norge observerer vi imidlertid en motsatt trend: oppslutningen om Harris er lavest blant de unge og øker med alderen, mens støtten for Trump er størst blant de unge og avtar med alderen. I aldersgruppen 18-29 år ville Harris fått 53 prosent av stemmene, mens Trump ville fått 28 prosent. Blant de over 60 år ville Harris derimot fått 86 prosent av stemmene, mens Trump kun ville fått 5 prosent.

Bilde3

En viktig forklaring på denne trenden kommer frem når vi ser nærmere på kjønn og alder. For kvinner er oppslutningen om Harris konsistent, uavhengig av alder, med like sterk støtte fra både unge og eldre kvinner. Blant menn opprettholder Harris også høy støtte blant eldre menn. Imidlertid er det en spesifikk gruppe som skiller seg ut og driver utviklingen i aldersforskjellene: unge menn. I aldersgruppen 18-29 år blant menn, ville Trump fått 47 prosent av stemmene, mens Harris kun ville oppnådd 35 prosent.

Bilde4

8 av 10 norske kvinner har et negativt inntrykk av Trump

Nordmenn har generelt et positivt inntrykk av Harris, med 65 prosent som uttrykker en positiv oppfatning, mens kun 14 prosent har et negativt inntrykk. Trump, derimot, oppfattes stort sett negativt; bare 15 prosent har et positivt inntrykk av ham, mens 76 prosent har et negativt syn. Det er relativt liten forskjell mellom kjønnene når det gjelder inntrykket av Harris, med 69 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene som ser positivt på henne. Imidlertid er kjønnsforskjellene mer markante i oppfatningen av Trump: 22 prosent av mennene har et positivt inntrykk, mens bare 8 prosent av kvinnene deler denne oppfatningen. 84 prosent av kvinnene har et negativt inntrykk av Trump.

Når det gjelder alder, ser vi lignende trender som ved det foregående spørsmålet. I aldersgruppen 18-29 år har 49 prosent et positivt inntrykk av Harris. Denne andelen øker med alderen, og blant de over 60 år er det 80 prosent som har et positivt inntrykk. Samtidig er de yngre velgerne, spesielt de mellom 18 og 29 år, de mest kritiske til Harris, med 24 prosent som har et negativt inntrykk. Den høye andelen med negativt inntrykk blant de unge skyldes hovedsakelig at 33 prosent av unge menn har et negativt syn på henne. Blant de over 60 år er det bare 7 prosent som har et negativt syn på henne.

Trump blir generelt oppfattet negativt i alle aldersgrupper, men det er blant de unge vi finner den mest positive oppfatningen. I denne gruppen har 55 prosent et negativt inntrykk av ham, mens 30 prosent ser positivt på ham. Denne mer positive holdningen blant de unge skyldes særlig unge menn, hvor 45 prosent har et positivt syn på Trump, mot 34 prosent som har et negativt inntrykk. Til sammenligning har 77 prosent av unge kvinner et negativt syn på ham. Andelen med negativt inntrykk øker betydelig med alderen, og blant de eldre, over 60 år, er det ingen kjønnsforskjeller; her oppgir 90 prosent at de har et negativt syn på ham.

Harris leder på utenrikspolitikk og demokrati, mens Trump leder på innvandring

I utenrikspolitikken er det spesielt krigene i Ukraina og Midtøsten, samt det forverrede forholdet til Russland og Kina, som dominerer dagsordenen. Trump har uttrykt sterk kritikk mot NATO og hevdet at han kunne få slutt på krigen i Ukraina innen 24 timer. I tillegg har det også vært mye oppmerksomhet rundt Trumps forbindelser til Russland.

USAs engasjement i NATO anses som essensielt for Norges sikkerhet, så det er ikke overraskende at 55 prosent av nordmenn mener Harris er bedre egnet til å sikre fred og sikkerhet i Europa, sammenlignet med kun 15 prosent for Trump. Nordmenn er generelt skeptiske til Trumps evne til å bidra til fred i Ukraina, hvor 39 prosent ser Harris som bedre egnet, mens 17 prosent foretrekker Trump. Her svarer imidlertid 28 prosent at ingen av dem er best til å skape fred i Ukraina. Selv når det kommer til å normalisere forholdet til Russland og Kina, er det flest nordmenn som støtter Harris fremfor Trump, med 38 prosent som foretrekker henne mot 20 prosent for Trump. I spørsmålet om å skape fred i Midtøsten, mener 35 prosent at Harris er bedre egnet, mens 16 prosent foretrekker Trump. Her angir imidlertid 33 prosent at ingen av dem er egnet til å skape fred i regionen.

Bilde5

Bekjempelse av inflasjon og bedring av folkets privatøkonomi er de viktigste politiske sakene blant amerikanske velgere. I USA nyter Trump større tillit til å bekjempe inflasjonen og styrke økonomien. Det er ikke tilfellet i Norge. Trump anses riktignok som mer kompetent på økonomiske spørsmål sammenlignet med andre politiske områder, med rundt 20 prosent som mener han er bedre egnet til å styrke verdensøkonomien, bekjempe inflasjonen, og forbedre folks privatøkonomi. Likevel har Harris en klar ledelse i alle spørsmål, med det største forspranget når det gjelder å utjevne sosiale ulikheter.

Bilde6

Begrensning av innvandring og kriminalitetsbekjempelse har vært sentrale temaer i Trumps valgkamp. I Norge oppfatter 43 prosent Trump som bedre egnet til å redusere innvandringen, sammenlignet med 23 prosent for Harris. Dette er det eneste området hvor Trump har en ledelse. Når det kommer til kriminalitet, derimot, som tradisjonelt har vært en av Trumps hovedsaker, ligger han bak Harris med bare 19 prosent mot hennes 48 prosent.

Bilde7

USA er en dypt splittet nasjon, og Trumps påstander om at valget i 2020 ble stjålet fra ham, som til slutt resulterte i stormingen av kongressen 6. januar 2021, har ytterligere forsterket splittelsen. Disse påstandene har også vekket bekymringer om tilliten til valgprosessen og demokratiske institusjoner. Utfordringen med å forene det amerikanske folket har dermed blitt enda mer presserende. Nordmenn ser på Harris som bedre egnet til å beskytte det amerikanske demokratiet, med 69 prosent som foretrekker henne, sammenlignet med kun 13 prosent for Trump. Når det gjelder å forene det amerikanske folket, er nordmenn noe mindre entusiastiske enn ved det forrige spørsmålet, men fortsatt støtter 53 prosent Harris, mot kun 15 prosent for Trump. Her er det imidlertid 20 prosent som mener at ingen av dem er egnet.

Bilde8

Unge menn skiller seg ut fra resten av befolkningen ved å ha større tiltro til Trump for å løse politiske utfordringer. Blant unge menn mener 72 prosent at Trump er best egnet til å begrense innvandringen, mens bare 18 prosent foretrekker Harris. Trump har også ledelsen når det gjelder å styrke verdensøkonomien (58 prosent mot 24 prosent), normalisere forholdet til Russland og Kina (54 prosent mot 28 prosent), skape fred i Ukraina (52 prosent mot 26 prosent), og forene det amerikanske folket (52 prosent mot 21 prosent). Harris har derimot en liten ledelse blant unge menn på tre politiske områder: beskytte det amerikanske demokratiet (42 prosent mot 40 prosent), utjevne sosiale ulikheter (46 prosent mot 38 prosent), og bekjempe klimaendringer (39 prosent mot 36 prosent).

Bilde9

 

Om undersøkelsen

Ipsos Norge har stilt spørsmål på sin webomnibus i uke 41 og 42 i 2024, til et representativt utvalg av befolkningen på 1123 respondenter (18 år +).

For totalutvalget er feilmarginen + / - 3 prosentpoeng. Feilmarginen er høyere og varierer for resultater i undergrupper. Utvalgsstørrelsen for undergruppene: Mann (n=567), kvinne (n=556), 18-29 år (n=228), 30-39 år (n=191), 40-59 år (n=379), 60 år + (n=325), mann 18-29 år (n=110), kvinne 18-29 år (n=118), mann 60 år + (n=196) og kvinne 60 år + (n=163).

Forfatter(e)
  • Nicolas Schwarz Research Executive

Samfunn