Nytt prosjekt om hatefulle og andre krenkende ytringer mot folkevalgte

Ipsos skal i samarbeid med advokatfirmaet Lund & Co gjennomføre en kartlegging av gjeldende rett og kommunesektorens praksis knyttet til hatefulle ytringer, trusler, m.m. mot lokale folkevalgte.

Et trygt og anstendig debattklima med toleranse for meningsbrytning utgjør et grunnelement i et velfungerende demokrati. Ytringsfriheten er en liberal rettighet som gir mulighet for en aktiv og kritisk offentlighet, og de folkevalgte politikerne er kanskje det fremste eksempelet på hva som kjennetegner utøvelsen av et liberalt demokrati.
 
Samtidig gjør folkevalgtes særegne posisjon i offentligheten dem spesielt sårbarbare for å bli utsatt for uønskede, sjikanerende eller hatefulle ytringer og trusler. Ipsos’ kartlegging i 2019 på oppdrag for KS viste at 4 av 10 folkevalgte hadde vært utsatt for enten hatefulle ytringer eller trusler. Folkevalgtes beretninger om hatefulle ytringer og trusler som de har vært utsatt for reiser grunnleggende spørsmål ved hvordan ytringsfriheten bør håndteres i det offentlige rom, men også hvor mye man kan forvente at folkevalgte skal tåle innenfor rimelighetens grenser. Konsekvensene er at 6 av 10 folkevalgte som hadde vært utsatt for slike hendelser har begrenset sin talefrihet eller unnlatt å engasjere seg i et saksfelt. Halvparten har vurdert å slutte som politiker, og 15 % hadde allerede bestemt seg for å slutte. Dette kan medføre at potensielt politisk interesserte lar være å engasjere seg i lokalpolitikken. Med andre ord kan slike hendelser utgjøre en alvorlig trussel mot dagens og fremtidens demokratiske system.
 
Prosjektet føyer seg i rekken av tidligere prosjekter om hatefulle ytringer og trusler mot folkevalgte som Ipsos har gjennomført for KS. Herunder en bredere kartlegging av fenomenet i Norge, etterfulgt av en dyptgående studie om håndtering- og forebyggingstiltak. Ipsos har også holdt foredrag på flere arrangementer og konferanser om tematikken, senest på NKRFs kontrollutvalgskonferanse i januar.  
I denne omgang har KS behov for bedre kunnskap om gjeldende rett på feltet og om hvordan ytringsfriheten og de lovbestemmelser som begrenser denne forvaltes, samt hvilke behov kommunene har når det gjelder å håndtere situasjoner hvor folkevalgte utsettes for hatefulle ytringer eller trusler. Formålet med oppdraget er å foreta en vurdering av om det er behov for endringer i lovgivningen eller bruken av den, noe som fordrer en nærmere gjennomgang av gjeldende rett og dens praktisering. Det står sentralt å redegjøre for de aktuelle lovbestemmelsene og rettspraksis for håndheving av dem sett opp mot ytringsfriheten, samt undersøke erfaringer med hatefulle ytringer og trusler mot folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.
 
Innsikten som genereres vil gi bedre forståelse av hvilke utfordringer kommunene står overfor og hvilke behov de har for støtte med hensyn til forebygging og håndtering.