Ny rapport og podkast om hat og trusler mot politikere

Hatefulle ytringer og trusler mot folkevalgte politikere er en reel utfordring for det norske demokratiet, viser en rapport Ipsos har gjennomført for KS.

Ny rapport og podkast om hat og trusler mot politikere

4 av 10 har vært utsatt for hatefulle ytringer eller trusler

4 av 10 av lokalpolitikerne har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler, viser en ny rapport Ipsos har gjort på oppdrag fra KS. Funnene blir presentert i den nye KS-podkasten "Der livet leves". 
Resultatene viser også at jo yngre man er, jo høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer. Personer i Nord-Norge har en høyere andel som svarer at de har vært utsatt for hatefulle ytringer sammenlignet med gjennomsnittet, og konkrete trusler rammer i størst grad dem som er bosatt i sentrale strøk. 

 

I løpet av din tid som lokalpolitiker i kommune eller fylkeskommune, har du noen gang blitt utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler? (n=1700).

sdfg

 

  • Hele undersøkelsen finner du på hos KS.
  • Podkasten heter «Der livet leves», og du finner den alle steder du pleier å høre på podkast. Eller du kan laste den ned på www.ks.no/podkast

 

Hatefulle ytringer fremsettes spesielt på internett 
Internett er en sentral arena for fremsettelse av både hatefulle ytringer og konkrete trusler mot folkevalgte lokalpolitikere.  Det er særlig sosiale medier som blir benyttet, etterfulgt av kommentarfelt og nettforum. Sammenlignet med hatefulle ytringer, tyder resultatene på at konkrete trusler noe sjeldnere blir fremsatt på internett, og oftere via telefon og SMS. 


Det er tydelig at hatefulle ytringer oftere blir fremsatt via indirekte kontakt (via fora som internett og sosiale medier), mens trusler i større grad blir fremsatt via direkte kontakt (gjennom ubehagelige kontaktforsøk, at man har oppholdt seg rundt hjemmet, gjort skadeverk på eiendom, eller lignende).

 

I løpet av din tid som lokalpolitiker (kommune eller fylkeskommune), har du opplevd at noen har… (Filter: Har opplevd hatefulle ytringer eller konkrete trusler, n=650) Flere svar mulig.

hv

Å være i offentlighetens søkelys øker faren for å motta ytringer og trusler

Vi har spurt politikerne hva de selv anser som grunnen til at de har mottatt hatefulle ytringer og trusler. Resultatene viser at politikerne tror at de har blitt spesielt utsatt for dette i kraft av å være i offentlighetens søkelys ved å fronte enkeltsaker, deres egen partitilhørighet eller at de er en kjent person. 

Det er langt færre som mener at det skyldes diskrimineringsgrunnlagene som fremkommer i straffeloven om hatefulle ytringer (paragraf §185), da mindre enn 5 % har oppgitt disse grunnene (hhv. hudfarge/etnisitet, religion, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne). Det er likevel verdt å nevne at 13 % har oppgitt kjønn som fremste årsak, som per i dag står utenfor paragraf §185. 

Det er vanlig å tenke at hatefulle ytringer ofte kommer fra «undergrunnen» i den øvrige befolkningen, typiske «ensomme ulver» som sitter i «kjellerleiligheten sin». Tidligere forskning og Ipsos’ resultater viser at det er mer nyansert enn dette. I tillegg til slike ytringer «utenfra», viser resultatene også at det kan være interne mekanismer i den politiske sfære som potensielt bidrar til en belastende debattkultur. I de åpne svarene nevnes andre grunner til at de ble utsatt for hatefulle ytringer eller trusler. Hyppig forekommende grunner er baksnakking, svertekampanjer eller hersketeknikker i forbindelse med intern politisk maktkamp med partifeller men også fra politiske motstandere. Basert på dette kan det indikere at folkevalgte politikere har en bred forståelse av hatefulle ytringer som konsept, som også omfatter deres politiske virke og/eller tilhørighet. 


Det kan finnes mange forskjellige grunner til at man blir utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Hva tror du var grunnen til at du mottok disse hatefulle ytringene eller truslene? (Filter: Har vært utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler, n=673)
dfgh

 

Reelle konsekvenser på både individ-, gruppe- og samfunnsnivå
Slike hendelser kan potensielt få alvorlige konsekvenser. Ikke bare har disse opplevelsene vært en belastning for den enkelte folkevalgte, men disse hendelsene har negative konsekvenser for både politikere som yrkesgruppe og demokratiet i samfunnet som sådan. Erfaringer med trusler og hets rettet mot politikere som enkeltindivider er et klart eksempel på en trussel mot ytringsfriheten, og demokratiet som sådan. Hatefulle ytringer og trusler utgjør et demokratisk problem når slike handlinger medfører at de folkevalgte politikerne begrenser sin politiske aktivisme, tyr til selvbegrensning eller selvsensur i politisk debatt, eller i sin ytterste konsekvens trekker seg tilbake fra offentligheten fullstendig. 


Tenk på alle typer uønskede og plagsomme hendelser, inkludert trusler og angrep, som du har vært utsatt for. Har dette ført til at du har endret atferd eller gjennomført andre tiltak? (Filter: Har vært utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler, n=673) 
jkl


Det er vanlig å identifisere konsekvenser på tre nivåer:

  • For det første vil slike hendelser ha effekter på individnivå, når politikere skremmes fra å delta i demokratiet. Politikere svarer at de har begrenset sin talefrihet og sensurert seg selv, både når det gjelder enkeltsaker men når det gjelder mindre synlighet i offentligheten generelt. Særlig ser man at de politikerne som har vært utsatt for trusler blitt engstelige for egen sikkerhet, begrenset sin synlighet i offentligheten og iverksatt diverse sikkerhetstiltak. De som har vært utsatt for hatefulle ytringer har på sin side oftere begrenset sin talefrihet.
  • gruppenivå viser resultatene at hatefulle ytringer har konsekvenser for politikere som yrkesgruppe. Hatefulle ytringer eller trusler kan ha sosiale implikasjoner på gruppenivå som utfordrer grensene for ytringsfrihet, både internt i den politiske sfære og eksternt i befolkningen, og kan føre til tilbaketrekning selv om man ikke har blitt rammet direkte. 17 % av politikere som ikke har vært direkte utsatt for hatefulle ytringer eller trusler forteller at de har unnlatt å engasjere seg eller uttale seg i en spesifikk sak eller saksfelt, fordi de har blitt påvirket av å ha hørt eller sett at andre politikere har blitt utsatt for slike hendelser.
  • På sikt kan det også utgjøre et demokratisk problem på samfunnsnivå. Denne utfordringen oppstår hvis hat og trusler hindrer rekrutteringen av nye politikere, i kjølevannet av at andre ser hva slags omkostninger et politisk engasjement kan medføre. Dersom enkelte grupper i samfunnet blir systematisk mer utsatt for hatefulle ytringer eller trusler enn andre, kan dette i sin ytterste konsekvens ha en negativ innvirkning på politikernes (samt vanlige folk for øvrig) opplevde ytringsfrihet, og dermed utgjøre et demokratisk problem som sådan. 

 

Ytringsfrihetens liberale dilemma

Politikernes erfaringer med hatefulle ytringer stiller spørsmål med både hvordan ytringsfriheten bør praktiseres i den offentlige debatten, men også hvor mye en politiker forventes å tåle innenfor rimelighetens grenser. Dagens politikere har måttet håndtere utfordringer knyttet til deres synlighet i offentligheten på en helt annen måte enn politikere før dem. Med utviklingen av moderne kommunikasjonsteknologi har det vokst frem nye del-offentligheter med en egen særegen dynamikk og debattkultur. 


I undersøkelsen peker politikerne nettopp på sosiale medier og kommentarfelt på nett som de viktigste plattformene for fremsettelse av hatefulle ytringer eller trusler. Disse offentlighetene er ofte uredigerte og usensurerte, og på mange måter både utfordrer og utvider grensene for ytringsfriheten. Selv om slike fora kan ses som en demokratisk pluralisering av ytringer og meninger, gir dette samtidig filtrerte meningsmangfold og økte muligheter for å være anonym – som kan en ansvarsfraskrivelse. I siste instans kan dette bidra til å øke tilbøyeligheten til å ytre seg hatefullt, samtidig som det gjør det vanskeligere å identifisere dem som fremmer hets og trusler.

 

En utfordring for fremtidens demokrati
Det er påfallende at resultatene viser en tydelig effekt av hatefulle ytringer og trusler på den yngste aldersgruppen. De unge politikerne blir særlig påvirket av hatefulle ytringer og trusler som de har vært utsatt for, samtidig som de i større grad vurderer å begrense sin talefrihet rundt politiske temaer og i sin ytterste konsekvens vurderer å slutte som politiker. 


Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men med frihet følger det også et moralsk ansvar som først og fremst handler om menneskeverdet. Et velfungerende demokrati i fremtiden er avhengig å rekruttere nye unge politikere, og det er et kollektivt ansvar å sikre at de unge ikke skremmes bort fra den politiske sfære og demokratisk deltagelse forøvrig. 

 

Om undersøkelsen «Hat og trusler mot folkevalgte»

  • Formålet med undersøkelsen har vært å få bedre kunnskap om både omfang og type hat og trusler som de folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner utsettes for. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i lokalpolitikernes egne opplevelser av de ulike hendelsene. Det samlede datamaterialet består av 1700 web-intervjuer med folkevalgte politikere i kommuner og fylkeskommuner i hele landet.
  • Utvalgsdesignet for undersøkelsen gjenspeiler et tverrsnitt av de folkevalgte i norske kommuner og fylker, sett i forhold til fordeling av folkevalgte etter kjønn, alder, region og partitilhørighet. Vi har sammenlignet fordelingen fra web-undersøkelsen med offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). For å justere skjevheter er utvalget derfor justert ved vekting opp mot SSBs statistikk over antall folkevalgte i 5 alderssegmenter og 7 regioner. Fordelingen mellom kjønn, landsdel og partitilhørighet ligger tett opp mot SSB-fordelingen, og er langt på vei representativ for de folkevalgte i Norge.

Samfunn