Earth Day 2024 - Mellom optimisme og fatalisme

Det blir stadig et større søkelys på vårt samspill med naturen og hvilke risikoer våre handlinger kan utspille for klimaet. Klimatoppmøtet COP28 satte en viktig standard for hvordan det ønskes å jobbe mot klimaendringene. Møtet resulterte i en historisk slutterklæring om at verden skal omstille seg fra fossile energikilder til fornybar energi.  Samtidig blir hastigheten til energiomstillingen stadig dempet av inflasjon og ambisjoner om økonomisk vekst. De siste årene har energisikkerhet og geopolitisk ustabilitet ført til en oppbremsing, men samtidig en akselerering, av det grønne skiftet. Denne konteksten kan anses å prege klimaholdningene i Norge og globalt.  

Har klimaendringene blitt så overveldende og store at vi opplever det som utenfor vår kontroll? Og hvem burde ta på seg ansvaret for å bekjempe problemet? Hvordan vil energiomstillingen påvirke oss? I anledning til Earth Day den 22.april har Ipsos gjennomført en global undersøkelse i 33 land, for å undersøke befolkningens holdninger til akkurat dette. Ipsos Norge har også gjennomført denne undersøkelsen, hvor 1060 personer i Norge har svart på flere av de samme spørsmålene som ble stilt globalt. Utvalget består av personer over 18 år og er representativt for den norske befolkningen på kjønn, alder og region.

Trykk her for å få tilgang til den Globale Earth Day rapporten. 

Norge ikke i førersetet

Norges mulighet til å lede i klimakrisen har det siste året blitt diskutert i tilknytning til landets finansielle fordel. Det har blitt uttrykt et stort potensial for Norge til å ta en ledende rolle for å igangsette klimainvesteringene. I undersøkelsen utført av Ipsos Norge ser vi delte meninger om Norges posisjon i dagens globale kamp mot klimaendringene. 1 av 3 blant den norske befolkningen mener at Norge er verdensledende i kampen mot klimaendringene, mens 30% er uenige til dette. Globalt er det også 3 av 10 som mener at deres land er verdensledende i kampen mot klimaendringene. I Kina og India er det rundt 3 av 4 som mener at sitt land er verdensledende i klimakampen, mens kun 12% av den japanske befolkningen svarer dette om sitt land.

 Kina står frem som verdensledende på investering av fornybar energi, men også verdens største på utslipp av klimagasser. Denne dobbeltrollen gjør landets vei mot karbonnøytralitet utfordrende, men også viktig for den globale klimakampen. Kinas aktive deltakelse i klimaforhandlingene og deres vilje til å samarbeide med det internasjonale samfunnet kan anses å være avgjørende for å skape effektive løsninger på klimakrisen. Resultatene fra undersøkelsen utført av Ipsos Globalt tilsier at befolkningen i Kina er bevisste på denne rollen Kina har for den globale klimakampen. 

Et flertall (53%) blant den norske befolkningen mener at Norge bør gjøre mer i kampen mot klimaendringene. Dette har forholdt seg relativt stabilt fra 2023. Globalt uttrykkes det et krav om eget lands deltakelse i klimakampen. Gjennomsnittet for alle 33 land samlet, utgjør 63%.
 

Alle må bidra

Kampen mot klimaendringene blir ansett som et delt ansvar blant den norske befolkningen. Et flertall mener at næringslivet (52%), myndighetene (52%) og individene (56%) har en viktig rolle i bekjempelsen av klimaendringene. Dette er tilnærmet uendret siden 2023. Individers ansvar overfor fremtidens generasjoner oppfattes som noe viktigere enn det vi ser for myndighetenes ansvar ovenfor folket og næringslivets ansvar for sine ansatte og kunder. 

Samtidig er det delte meninger om Norge har en klar plan for hvordan myndighetene, næringslivet og individene skal samarbeide i kampen mot klimaendringene. Nær 1 av 3 er enige i at Norge har en klar plan for hvordan staten, næringslivet og folket skal jobbe sammen for å bekjempe klimaendringene, mens 31% er uenige til dette. Det er en bred enighet om at det er delt ansvar blant de tre partene i klimakampen, men det er knyttet usikkerhet til dagens samarbeid mot et klimavennlig samfunn. 

Fatalistiske unge menn 

Stadige bekymringer om de katastrofale konsekvensene av klimaendringene, gjør at flere kan føle seg overveldet og til slutt apatiske til det de hører om klimaet.  Blant mennene er det en generasjonsforskjell i holdningene til klimaendringene. Mennene i Generasjon Z (18-27 år) uttrykker et mer fatalistisk syn på fremtidsutsiktene for klimaet, enn de andre generasjonene. 46% blant Gen Z-mennene mener at vi er maktløse i kampen mot klimaendringene og derfor for sent å gjøre noe med det. Her svarer 25% av både Boomer (60-78 år) og Gen X (44-59 år) generasjonene det samme. 

I det nasjonale gjennomsnittet er det 25% som mener klimaendringene er utenfor kontroll. Her svarte 23% av befolkningen det samme i fjorårets undersøkelse. Sammenligner vi med 2023, har andelen som mener klimaendringene er utenfor vår kontroll, økt blant Gen Z-mennene fra 37% til 46% i årets undersøkelse. I den globale undersøkelsen viser også resultatene at de unge mennene, i størst grad Millenials (28-43 år), har et mer fatalistisk syn på klimaendringene enn kvinnene og de eldre mennene. 

For flere kan klimaendringene være et problem som vi ikke trenger å bekymre oss for på lang tid, og som gjør det vanskelig å sette seg inn i endringer som ikke er tydelige her og nå. Gen Z-mennene mener oftere enn andre at de negative virkningene av klimaendringene ligger for langt frem i tid til at de bekymrer seg for det. Nær halvparten mener dette. Til sammenligning, mener 20% av Boomer-mennene det samme. 

Følelsen av avmakt og apati til endringer i klimaet kan lede til større grad av støtte til det som tidligere har blitt oppfattet som mer drastiske miljøtiltak. Norsk Monitor, en samfunnsundersøkelse gjennomført av Ipsos Norge, viser hvordan energikilder, som har til nå blitt oppfattet som kontroversielle, får stadig høyere oppslutning. Resultatene fra vår nyeste undersøkelse viser at unge menn (Gen Z og Millennials) støtter atomkraft i betydelig større grad enn resten av befolkningen. 

Selv om mennene i Gen Z generasjonen har et fatalistisk syn på klimaendringene, deler de likevel troen på at små endringer i hverdagen kan ha stor innvirkning på vår evne til å bekjempe klimaendringene. På tvers av generasjonene er det over halvparten som har troen på de små endringene i kampen mot klimakrisen. Her er det kvinnene i Boomer generasjonen som har størst tro på effekten av tiltakene i hverdagen (71%). 

Feilaktig bilde av effekten av befolkningens klimatiltak

I et hav av ulike anbefalinger og anmodninger om klimatiltak som vil ha størst innvirkning på reduksjonen av klimautslipp, kan det være vanskelig å vite hva man skal etterfølge. Ipsos Globalt refererer til en studie publisert av Environmental Research Letters om hvilke tiltak som kan anses å ha størst effekt på å redusere individers samlede utslipp. Basert på studien og resultatene globalt, er det flere avvik på hva folket selv mener er viktig for å redusere utslipp, og hva som faktisk kan ha en innvirkning. 

I den norske undersøkelsen ser vi at det er flere tiltak som nordmennene tror har en innvirkning, men som har en mindre effekt på reduksjon av utslipp enn hva de tror. Nær 4 av 10 nordmenn tror at resirkulering har størst innvirkning på å redusere klimautslippene. I den faktiske rangeringen er resirkulering på plass 60 for dens effekt på å redusere klimautslipp. Halvparten av nordmennene tror at å redusere innkjøp eller kjøpe ting som varer lengre har størst innvirkning på reduksjon av klimautslippene. Denne andelen har gått ned fra 55% i 2023 til 49% i årets undersøkelse. Færre innkjøp eller innkjøp av kvalitetsprodukter er rangert på en 8.plass for dets reelle effekt på reduksjon av klimautslippene. Bruk av offentlig transport på en 6.plass på listen over faktisk effekt, og er rangert som nr. 3 av nordmennene på hva de tror har størst innvirkning. 

Globalt er det flest som tror at bytte til strømleverandør av fornybarenergi som har størst innvirkning på å redusere klimautslippene. Dette er rangert på en fjerdeplass på hva som faktisk påvirker utslippet. 

Feilaktig bilde av hva som fører til global oppvarming. 

Basert på studien publisert av Environmental Research Letters har Ipsos Globalt også rangert hvilke av listede handlinger som har trolig et reelt bidrag til global oppvarmning. Global oppvarming viser til økning i jordens gjennomsnittlige overflate temperatur, hovedsakelig forårsaket av utslipp av drivhusgasser.  Blant nordmennene er det nær 3 av 10 som tror at luftforurensning forårsaket av transport, har størst bidrag til global oppvarming. Dette har økt med 5 prosentpoeng fra 2023. I den reelle rangeringen er dette på en tredjeplass. På andreplass i den reelle rangeringen, finner vi avskoging. Her svarer nær 1 av 5 nordmenn at de tror avskoging, landbruk og andre endringer i arealbruk bidrar størst til global oppvarming. Industri, elektrisitet og oppvarming er rangert høyest i den faktiske rangeringen, og blant nordmennene er det 14% som tror dette bidrar størst til global oppvarming. 

Globalt er det flest (23%) som tror at bruk av produkter som bryter ned ozonlaget i størst grad bidrar til global oppvarming. Dette anses ikke som en stor bidragsyter til global oppvarming basert på studien publisert av Environmental Research Letters. 2 av 10 (21%) i det globale gjennomsnittet svarer at luftforurensning er den største bidragsyteren til global oppvarming.

Begynnelsen på slutten av fossilt brensel?

Omstillingen fra fossil til fornybar energi har aldri vært så aktuelt som i dag. Klimatoppmøtet kan anses å være «begynnelsen på slutten» for fossilt brensel. Nordmennene er positive til hvordan energiomstillingen vil påvirke flere forhold, spesielt for de områdene som er knyttet til klimaet. Blant befolkningen er det flest som mener at energiomstillingen vil påvirke luftkvaliteten (66%) og miljøet (65%) positivt, etterfulgt av utfordringene knyttet til klimaendringer (53%). For områdene tilknyttet økonomi, både på et privat og offentlig nivå, er det et mer negativt syn på konsekvensene av energiomstillingen. Rundt 4 av 10 av befolkningene mener at overgangen fra fossilt brensel til fornybar energi vil påvirke levekostnader og strømprisene negativt. 

 

Informasjon om undersøkelsene

Artikkelen baserer seg på en global studie Ipsos har gjennomført i 33 land. Ipsos i Norge har stilt de samme spørsmålene til et representativt utvalg av den norske befolkningen på kjønn, alder og region. Ipsos Norge har stilt spørsmålene på sin webomnibus i uke 11 og 12 2024, til et representativt utvalg av befolkningen på 1060 respondenter (18 år +). 

Den globale studien er gjennomført via Global Advisor webomnibus i perioden 26. Januar til 9. februar 2024. Det er innhentet svar fra totalt 24,290 personer 18 år og eldre. Trykk her for å få tilgang til den globale Earth Day rapporten. 

Ipsos Norsk Monitor er en unik, omfattende, sosiokulturell studie som har blitt gjennomført siden 1985. Den gir en grundig beskrivelse av det norske samfunnet. Ønsker du å vite mer om Ipsos Norsk Monitor? Les mer om undersøkelsen her