Hva spiser nordmenn mest av i jula?

Av Rita Tvede Bartolomei

Hele 81 prosent av alle nordmenn spiser ribbe 2 til 3 ganger eller oftere i løpet av julemåneden. Så mange som 73 prosent spiser pinnekjøtt like ofte. Det viser en Ipsos-spørreundersøkelse fra jula 2017, utført på oppdrag for Nortura. Etter gullvinnerne ribbe og pinnekjøtt, følger julepølser, medisterkaker og julesylte, som den mest populære julematen for hele desember.
- De store mat-slagerne for nordmenn i julehøytiden og på julaften er den tradisjonsrike ribba, men også pinnekjøttet. At omtrent like mange nordmenn nå spiser pinnekjøtt flere ganger i jula, som ribbe, er en interessant utvikling. Det har blitt en trend spesielt de siste årene, sier seniorforsker og trendanalytiker for Ipsos, John Spilling. Han har arbeidet for Ipsos i 20 år, og har hatt ansvaret for deres store mat- og drikkevareundersøkelse «Norske Spisefakta» de siste 16 årene.

Kalkunen flyr ikke inn som favoritt
Undersøkelsen «Julemat i adventstiden og i julen» som ble utført av Ipsos på oppdrag for Matprat.no (Opplysningskontoret for egg og kjøtt) ved årsskiftet 2014-2015, forteller enda litt mer om nordmenns julemat-preferanser. Her ble 500 nordmenn spurt om sine matfavoritter.
Kalkun på julaften var en nyhet på 90-tallet, og i 2004 spiste 5 prosent kalkun på julekvelden.
- Julekvelden 2014 var det derimot kun 3 prosent som spiste kalkun på julaften. Lokale tradisjon avspeiler seg i svarene, og de står sterkt: På Vestlandet spiser 73 prosent pinnekjøtt, og på Østlandet (utenom Oslo) spiser 76 prosent svineribbe på julaften, sier John Spilling.
Men når nyttårsaften melder sin ankomst, har likevel annenhver nordmann spist kalkun (mellom lille julaften til nyttårsaften).
- I hele perioden fra lille julaften til første nyttårsdag, har 4 av 5 spist svineribbe og 2 av 3 spist pinnekjøtt, sier han.

Tradisjon, tradisjon, tradisjon
Ett ord beskriver nemlig nordmenns matvaner i jula best: Tradisjon. Nordmenn er konservative i sine julemat-valg, og velger tradisjonsretter fremfor alternative retter i adventstid og på julaften.
- Ja, helt klart. For om alle stod fritt til å velge julekveldsmaten uten å tenke på tradisjoner eller andres matpreferanser, ville andelen som spiser ribbe og pinnekjøtt kun falt litt fra 88 prosent til 79 prosent. Kalkun ville øke noe: Til 5 prosent, og fisk (totalt) også litt: Til 10 prosent, sier John Spilling.
At tradisjon står sterkt i Norge på matfronten i høytidene er ikke unikt for nordmenn: Også globalt er tradisjoner viktige i juletiden. Likevel, med noen helt andre matretter.
Fisk er viktig i flere land i julehøytiden, men også juleskinke, fastfood fra JFK (faktisk en trend i Japan) og helstekt gås.

Kun 4 prosent spiser fisk på julaften
I den store undersøkelsen «Norske Spisefakta 2018» som blir gjennomført av Ipsos for mat- og drikkevarebransjen i Norge, svarer 24 prosent av nordmenn at de ønsker å spise mindre kjøtt. I Oslo svarer 36 prosent at de ønsker dette.
- Selv om det nå også er flere veganere og vegetarianere i Norge nå enn tidligere, spiser de fleste nordmenn mye kjøtt og også lite fisk på julekvelden: Kun 4 prosent spiser fisk på julaften. Likevel er det god grunn til å konkludere med at de som totalt unngår kjøtt og fisk gjennom hele året, trolig også unngår det i julemåneden. De har gjerne en ideologisk og en ernæringsmessig begrunnelse for sitt valg, forteller John Spilling.

Vi kjører på: Julemat spises i en hel måned
Nordmenn er glade i julemat gjennom hele adventstiden, viser Ipsos’ undersøkelse for Matprat.no. Kun 9 prosent av oss «prøvesmaker» ikke julematprodukter før selve julehelgen.
Mer enn halve befolkningen har prøvd ribbe før selve julehøytiden starter. Alt på listen over typisk julemat for nordmenn er ulike tradisjonsretter av kjøtt og noe fisk. De unge (18-29 år) spiser enda oftere pinnekjøtt (54 prosent) og kalkun (21 prosent).
- Nordmenn tenker ikke så mye helsekost og sunn mat i jula, da slipper vi oss helt løs og spiser det vi vil – omtrent hele julemåneden, sier Spilling.
Mindre, fokusgruppe-markedsundersøkelser om spisevaner i jula som Ipsos har gjennomført, viser den samme tendensen: Nordmenn spiser det de vil i jula (bare det er tradisjonsmat).
- I en av disse kvalitative undersøkelsene var de spurte hovedsakelig kvinner i alderen 20 til 40 år. Kosthold- og ernæring var viktig fokus, og det kom tydelig fram at nordmenn ikke er opptatt av verken fettfattig mat eller veldig sunn mat i jula. I jula er alt lov, og alle trender og eventuelle gode vaner legges på vent til etter nyttårsaften, sier John Spilling.

Ungdommene vil også ha tradisjonsmat
Kun 16 prosent av nordmenn er enige i at nye julematprodukter og varianter ville økt deres forbruk av julemat. Ungdomsopprør er det lite av i jula, og denne gruppen av nordmenn mellom 18 og 29 år er heller ikke så opptatt av innovative, nye julemat-produkter.
- Kanskje ikke så uventet så er det likevel i denne gruppen at flest ønsker nye julemat-varianter: Men kun beskjedne 23 prosent av de spurte 18 til 29-åringene tenner på tanken om produktutvikling, sier Spilling. 

Må ikke være billig – bør være norsk
Nordmenn er heller ikke spesielt opptatt av pris når de handler inn mat til julehøytiden: 2 av 3 nordmenn sier de slakker på prisbevisstheten da.
- Særlig de over 60 år (72 prosent) sier at de slakker på pris-bevisstheten. Men en tredjedel er bevisste på at svineribba skal ha en fornuftig pris, sier Spilling.
Tradisjonsmat og norsk mat går delvis hånd i hånd i jula, for hele 83 prosent av nordmenn ønsker at juleribba skal være av norsk opprinnelse. 6 av 10 er «helt enige» i denne påstanden.
- Det «mentale vernet» mot importert ribbe er litt svakere blant menn og blant personer under 40 år, tilføyer han.

Norske Spisefakta 2018: Vil du vite mer om nordmenns spisevaner?

• NORDMENN VIL SPISE SUNT: Flere nordmenn tilpasser nå kostholdet til allergier, og vil spise sunt. Men tiltroen til naturleger og naturmedisin står for fall.

• TACO HVER FREDAG: Færre nordmenn spiser frokost hver dag. Men hos familien Rølland i Mandal, har frokosten høy status. Som mange andre nordmenn elsker de taco på fredager.