Ny rapport: Variasjoner i finansiering av fastlegeordningen

Ipsos og Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra KS for tredje år på rad utført en nasjonal kartlegging av omfang og innretning av kommuners egenfinansiering/subsidiering av fastlegeordningen.

Forfatter(e)

  • Linn Sørensen Holst Head of Public Affairs
Get in touch

Ved egenfinansiering/subsidiering yter kommunene bidrag på en annen måte enn gjennom fastlegeordningens hovedmodell. Dette kan være kombinasjonsløsninger der kommunen beholder basistilskudd mot at den drifter f.eks. kontorlokaler, hjelpepersonell, utstyr, IT-støtte mv. («null-avtale»), fastlønnsdrift eller andre ordninger. Slike løsninger kan gi merkostnader for kommunene.
 

Vi anslår at 288 av landets 356 kommuner (81 %) subsidierer fastlegeordningen utover den ordinære fastlegeordningen (hovedmodellen). Subsidiering forekommer oftere blant mindre sentrale kommuner og mindre folkerike kommuner. Subsidiering har også blitt vanligere i de mest folkerike og mest sentrale kommunene i perioden 2018 til 2020.

Gjennom utredningen er det kartlagt at majoriteten (78 %) av kommunene som subsidierer fastlegeordningen har merkostnader knyttet til dette. Vi estimerer de samlede merkostnadene for kommunesektoren til 520 millioner kroner i 2019. Til sammenligning estimerte vi tilsvarende merkostnader til 439 millioner kroner i 2018 og 378 millioner kroner i 2017. Dette tyder på at graden av subsidiering har økt fra 2017 til 2019. Estimatene baserer seg på rapporterte merkostnader og gjennomsnittskostnad fra surveyer, og er på den bakgrunn beheftet med usikkerhet. Som andel av kommunenes kostnader til basistilskudd og utjamningstilskudd ved finansiering av fastlegeordningen i 2019 (2,7 milliarder kroner), utgjør merkostnadene 21 %.

Blant kommunene som pr. nå ikke subsidierer fastlegeordningen, vurderer over 1 av 3 at de i fremtiden vil måtte gjøre det, forutsatt at ordningen fortsetter som i dag. Dette gir en pekepinn på kommunenes «tilstrømning» til subsidieringsløsninger.
 

Alt i alt vurderer vi at subsidiering av fastlegeordningen forekommer relativt hyppig, og at innsatsen utgjør en ikke-ubetydelig kostnad for kommune-Norge. Vi har også avdekket at kommunenes hyppigste formål med alternative subsidieringstilbud er å rekruttere og beholde fastleger over tid. Dette tyder på at fastlegeordningens hovedmodell ikke gir tilstrekkelige insentiver for fastlegene til å la seg rekruttere og bli i stillingene sine over tid, på tvers av kommuner.

 

Les mer på KS.no.
Saken er også omtalt i Dagens Medisin.
 
Kontaktperson i Ipsos er Linn Sørensen Holst, e-post: Linn.Holst@ipsos.com eller ved kontaktskjema under.
 

Forfatter(e)

  • Linn Sørensen Holst Head of Public Affairs

Samfunn