Ett år med krig i Ukraina: den globale opinionen holder seg stabil

Den 24. februar 2023 er det gått nøyaktig ett år siden Russland invaderte Ukraina. Vår ny globale Ipsos-undersøkelse viser at nesten to tredjedeler (64 %) av voksne i 28 land fortsetter å følge nyheter om krigen. Den globale opinionen om konflikten har ikke endret seg mye siden ukene etter landets invasjon, og at innbyggerne i de fleste vestlige nasjoner forblir standhaftige i deres støtte til Ukraina.

Oppsummering av funnene

Undersøkelsen ble utført blant 19.003 voksne under 75 år mellom 25. november og 9. desember 2022, på Ipsos Global Advisor plattform. Funnene ble presentert på en konferanse i Washington 24. januar hvor de ble kommentert av Oksana Markarova, Ukrainas ambassadør i USA.

Hovedfunn

Et stort flertall av innbyggere i hver nasjon er enige om at deres land må støtte andre suverene land når de blir angrepet (70 % i gjennomsnitt globalt, ned 1 poeng i gjennomsnitt i land som ble undersøkt i mars-april 2022), men også at det bør unngå å bli involvert militært i konflikten i Ukraina (71 %, ned 1 poeng).

Mer enn halvparten sier fortsatt å betale mer for drivstoff og gass på grunn av sanksjoner mot Russland er verdt å forsvare et annet suverent land (53 %, ned 2 poeng). Selv om Ipsos-forskning finner inflasjon som den største bekymringen over hele verden, er det flere som tror at økonomiske sanksjoner mot Russland er nødvendige for å støtte Ukraina til tross for deres innvirkning på energi- og matvareprisene – med en forskjell på 15 prosentpoeng i gjennomsnitt i de 28 landene som ble undersøkt (40 % mot 25 %).

Undersøkelsen peker imidlertid på noen farer for tretthet. På globalt nivå er det færre som er enige i at landet deres bør ta imot ukrainske flyktninger (66 %, ned 7 poeng siden mars-april 2022) og at «å ikke gjøre noe i Ukraina vil oppmuntre Russland til å ta ytterligere militæraksjon andre steder i Europa og Asia» (63 %, ned 5 poeng). Også litt flere er nå enige om at "Ukrainas problemer ikke er vår sak, og vi bør ikke blande oss inn" (42 %, opp 3 poeng).

Likevel, på tvers av de 13 undersøkte landene som er en del av EU og/eller NATO pluss Australia (dvs. «Vesten»), er to tredjedeler enige om at restriksjoner på russisk olje- og gassimport er viktig å opprettholde, selv om det betyr de må begrense oppvarmingen i vinter. Dette synet har et flertall i alle de 13 landene unntatt Ungarn.

Både i USA og i gjennomsnitt i de samme 13 landene, går 57 % inn for å fortsette å støtte Ukraina inntil alle russiske styrker har trukket seg fra territorium som Ukraina gjør krav på. Også her varierer støtten veldig, fra 69 % i Sverige til kun 37 % i Ungarn.

Blant de undersøkte NATO-landene støtter fullt flertall i USA, Canada, Storbritannia, Frankrike, Nederland og Polen landet deres til å levere våpen og/eller luftforsvarssystemer til det ukrainske militæret.

Detaljert funn

Verden ser (fortsatt) på

Nå, ett år inn i krigen, sier gjennomsnittlig 64 % av voksne i alle de 28 landene som ble spurt, at de følger nøye med på nyheter om den russiske invasjonen av Ukraina. Til sammenligning sier 82 % at de følger nøye med på nyheter om inflasjon og økende priser, og 70 % om klimaendringer og hardt vær.

En varierende appetitt på sanksjoner

Den rådende oppfatningen i de fleste land er at invasjonen av Ukraina garanterer et svar:

• 66 % globalt sett er enige i at Russland fortsatt må ekskluderes fra store internasjonale idrettskonkurranser, inkludert et flertall i alle unntatt tre land

• 63 % er enige i at det å ikke gjøre noe i Ukraina vil oppmuntre Russland til å ta ytterligere militære aksjoner andre steder i Europa og Asia, inkludert et flertall i alle unntatt to land.

Den globale opinionen er enda mer delt når det gjelder økonomiske sanksjoner mot Russland.

I gjennomsnitt støtter 45 % ideen deres land bør anvende de strengeste økonomiske sanksjonene mot Russland, mens 25 % er imot det. Flertallet er enige i USA, Canada, Australia, Japan, Storbritannia og alle EU-land unntatt Ungarn og Italia, men ingen andre steder. I Tyrkia og Ungarn er motstanderne av strenge sanksjoner mot Russland flere enn tilhengerne med tosifrede marginer.

I gjennomsnitt er 53 % enige i at det er verdt å betale mer for drivstoff og gass på grunn av sanksjoner mot Russland for å forsvare et annet suverent land, men igjen er avtalen svært uensartet, fra 34 % i Chile til 72 % i Sør-Korea.

Bekymringer om kostnadene ved å støtte Ukraina

Nesten to tredjedeler (64 %) er i gjennomsnitt globalt enige i at «gitt den nåværende økonomiske krisen», deres land «ikke har råd til å gi økonomisk støtte til Ukraina» – inkludert et flertall i alle undersøkte nasjoner bortsett fra Sverige, Nederland og Canada. Siden mars-april 2022 har enigheten med denne oppfatningen vokst betydelig i mange vestlige land, spesielt i Frankrike, Tyskland, Polen og Japan.

Men på spørsmål om hvilken av de to uttalelsene som er nærmest deres oppfatning - at "økonomiske sanksjoner mot Russland er nødvendige for å støtte Ukraina og oppmuntre Russland til å avslutte krigen, selv om det betyr at energi- og matprisen vil forbli høyere en stund" eller at "sanksjonene mot Russland ikke er verdt den økonomiske effekten de har i [mitt land] på energi- og matvareprisene" – 40 % globalt velger førstnevnte mot 25 % sistnevnte. Synet på pro-sanksjoner fører med mer enn 30 poeng i Sverige, Polen, Storbritannia, Australia, Japan, Sør-Korea og Canada. Sentiment mot sanksjoner dominerer betydelig bare i Ungarn, Indonesia og Malaysia.

Viljen til å ta imot ukrainske flyktninger synker

To tredjedeler (66 %) er i gjennomsnitt enige i at landet deres bør ta imot ukrainske flyktninger. Viljen til å ta imot ukrainere som flykter fra krigen er høyest i Storbritannia (81 %), Nederland (80 %) og Sverige (79 %). Siden mars-april 2022 har imidlertid støtten til å ta imot ukrainske flyktninger falt med minst seks poeng i hvert av de ti undersøkte EU-landene – mest av alt i Tyskland og Belgia (med 14 poeng) – så vel som i USA.

Støtte til utlån av militær støtte til Ukraina råder i de fleste NATO-land

Flertallet i alle de undersøkte landene fortsetter å være enige om at deres land bør unngå å involvere seg militært (71 % i gjennomsnitt). Videre er det ikke noe land hvor et flertall støtter å sende tropper til Ukraina.

Likevel støtter bare 40 % i gjennomsnitt globalt at landet deres opprettholder diplomatiske bånd med Russland – en andel som knapt har endret seg siden mars-april 2022 (opp bare 2 poeng). Støtte for å opprettholde diplomatiske bånd med Russland uttrykkes med et solid flertall bare i Indonesia (73 %), India (66 %) og Tyrkia (62 %). Det er lavest i Polen (21%) og under gjennomsnittet i USA (33%).

Videre er opinionen i de fleste vestlige land mer støttende for å gi militærhjelp til Ukraina enn ikke.

I gjennomsnitt, på tvers av de 12 undersøkte NATO-landene:

• 44 % vil støtte at landet deres sender tropper til NATO-land som er nabolandet Ukraina, mens bare 31 % er imot det. Bare fire land viser mer motstand enn støtte for det: Ungarn, Italia, Tyrkia og Tyskland. Støtten er størst i Canada (59 %) og uttrykt med 48 % i USA.
• 48 % ville støtte landet deres for å levere våpen og/eller luftforsvarssystemer til det ukrainske militæret, mens bare 29 % ville være imot det. Bare i Ungarn og Italia er det flere som er imot det enn å støtte det. Støtten er høyest i Storbritannia (63 %) og på 54 % i USA.

Om undersøkelsen

Dette er funnene fra en 28-lands Ipsos-undersøkelse utført 25. november – 9. desember 2022, blant 19.003 voksne i alderen 18-74 i USA, Canada, Malaysia, Sør-Afrika og Tyrkia, 20-74 i Thailand, 21- 74 i Indonesia, og 16-74 i 20 andre land, via Ipsos sin nettbaserte spørreundersøkelsesplattform Global Advisor.